De fleste har ikke nok kunnskap om ernæring. Jeg tror det er mange som kan få litt negative konsekvenser av å ikke vite nok.

Abstract

Psykisk helse er et dagsaktuelt tema som følger av Covid-19-pandemien og et tidvis nedstengt samfunn. I den forbindelse har organisasjonen Sunn Idrett opplevd en enorm økning i henvendelser om spiseforstyrrelser. Ifølge tidligere forskning er spiseforstyrrelser mer utbredt blant idrettsutøvere enn den generelle befolkningen. Denne masteroppgaven handler om hvordan idrettselever opplever undervisningen om ernæring i videregående skole. I studien har jeg undersøkt hvilken forståelse idrettselever har av ernæring, og dens betydning for idrettslige prestasjoner og kropp. Oppgaven baserer seg på et kvalitativt forskningsdesign der fire deltakere, to gutter og to jenter i alderen 16 til 20 år, har blitt intervjuet. Deltakerne kommer fra to ulike videregående skoler i Norge. Den innsamlede dataen har blitt analysert gjennom en kombinasjon av narrativ analyse og kreativ sakprosa. Oppgavens funn indikerer at idrettslige prestasjoner innenfor et idrettsmiljø kan medføre et prestasjonspress. Et prestasjonsorientert idrettsmiljø vil dyrke resultatorienterte idrettsutøvere, noe deltakerne kan oppleve som både positivt og negativt. I tillegg indikerer funnene at dersom kropp er avgjørende for idrettslige prestasjoner så vil deltakeren mest sannsynlig oppleve kroppspress, og hvilket kroppsideal som verdsettes blir som regel bestemt av forbildene. Videre kan garderobekultur blant jenter være skadelig dersom de prater nedsettende om egen kropp. Deltakerne opplever ernæringsundervisningen i videregående skole som svak, og flere savner mer kunnskap om ernæring. Det er essensielt at skolen skaper et forebyggende miljø ved å tilby idrettselever i videregående skole en bedre ernæringsundervisning ettersom idrettselever kan bli eksponert for både prestasjons- og kroppspress i idretten.

Nøkkelord: ungdom, idrettsutøvere, idrettselever, idrett, prestasjoner, kropp, ernæring, videregående skole, utdanning

Due to the Covid-19-pandemic and its occasional closedown society, mental health is a current subject of matter. The organization Sunn Idrett has experienced an increased request in inquiries regarding several matters, among them is eating disorders. According to previous research, the prevalence of eating disorders is higher among athletes than the general population. The purpose of this master thesis is therefore, to examine how sports students learn about nutrition in upper secondary school. I have examined what knowledge sports students have regarding nutrition, and its significance for athletic performance and physique. The thesis is based on a qualitative research design where four participants, two boys and two girls aged 16 to 20 years old, were interviewed. The participants represent two different upper secondary schools in Norway. The findings have been analyzed through a combination of narrative analysis and creative non-fiction. The findings indicate that athletic performance is central in sports environments which may cause performance pressure. A performance-orientated sports environment could cultivate result-oriented athletes who may be experienced as both positive and negative among the participants. In addition, the findings indicate that if physique is crucial for athletic performance the participants will most likely experience body pressure, and what type of physique that is preferable is usually decided by the role models within their sport. Nevertheless, changing room culture among girls may be damaging if they are disparaging of their own body shape. The participants experience the nutrition teaching as weak, and they lack nutrition knowledge. It is essential that the upper secondary schools act as a preventative environment by offering sports students a better nutrition education as the sports students might be exposed to both performance and body pressure in sports.

Key words: adolescent, athletes, sports, student, performance, physique, nutrition, high school, education