Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBungum, Brita
dc.contributor.authorLysvik, Rebekka Theresa Ravn
dc.date.accessioned2021-09-28T17:35:26Z
dc.date.available2021-09-28T17:35:26Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80180813:11776176
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784606
dc.description.abstractHøsten 2020 startet implementeringen av den nye læreplanen, fagfornyelsen (LK20), i den norske skolen. Et av hovedpremissene ved å fornye læreplanen, var å gjøre skolen i stand til å møte et moderne og flerkulturelt samfunn. Likevel er rasisme som begrep utelatt fra læreplanen for ungdomsskolen. I dette studiet vil jeg derfor undersøke begrunnelser for at rasisme ikke er nevnt i den nye læreplanen for ungdomsskolen, og hvilke perspektiv lærerne har på fagfornyelsens betydning for undervisning om temaet. Det legges til grunn at skolen er en viktig arena for å motvirke diskriminerende og rasistiske holdninger. På den måten håper jeg dette prosjektet kan være et bidrag både i den sosiologiske og pedagogiske samtalen om rasisme. Studiet baserer seg på tre læreplanutviklere, og fire ungdomsskolelærere sine refleksjoner rundt og arbeidet med rasisme, innsamlet gjennom semi-strukturerte kvalitative intervju. Et av hovedfunnene dreier seg om mine informanters forståelse av rasismebegrepet. Det kommer frem at informantene har en nokså ulik forståelse av begrepet, men at majoriteten i utvalget beskriver rasisme ut fra et såkalt tradisjonelt perspektiv. Videre i prosjektet ser en hvordan informantenes forståelse av begrepet får betydning for hvordan de arbeider med tematikken. I funnene jeg gjorde blant utvalget av fagplanutviklerne, kom dette frem med at fagplanutviklerne begrunnet fraværet av rasisme i læreplanen fordi begrepet var for detaljert til å inkludere. Det fremheves også at fagplanutviklerne anså det som en selvfølge at rasisme dukket opp i undervisningen, og mente dermed det ikke var behov for å nevne begrepet eksplisitt i læreplanen. Videre reflekter også dette utvalget rundt hvordan sammensetningen av gruppene som arbeidet med fagfornyelsen (i hovedsak hvite akademikere) var med på å bidra til at rasisme ikke ble opplevd som et relevant begrep å inkludere i læreplanen. Studiets siste funn viser at det var store variasjoner i lærerutvalgets tanker om fagfornyelsens betydning for undervisning om rasisme. Noen mente, i likhet med fagplanutviklerne, at rasisme var en tematikk som kom opp i underundervisningen, uavhengig av hvordan det ble omtalt i læreplanen. Andre mente at flere faktorer, spesielt geografiske og sammensetning av elever, preget hvorvidt lærerne anså begrepet som relevant eller ikke, og at læreplanen i større grad kunne bidratt til å løfte frem rasismens relevans i undervisningen. Lærerinformantene reflekterte også over at rasisme hadde vært spesielt samfunnsaktuelt den siste tiden, og at media, heller enn læreplanen, hadde stor betydning tematikkens relevans i undervisningen.
dc.description.abstractIn the autumn of 2020, the implementation of a new curriculum, fagfornyelsen (LK20), began in Norwegian schools. One of the main premises for renewing the curriculum was to enable schools to meet a modern and multicultural society. Nevertheless, racism as a concept has been omitted from the upper secondary school curriculum. In this study, I will therefore examine the reasons why racism is not mentioned in the new curriculum, and what perspectives teachers have on the importance of fagfornyelsen in teaching the topic. I here assume that school is an important arena for counteracting discriminatory and racist attitudes. I hope this project can be a contribution to both sociological and didactic reflections on racism. The study is based on a semi-structured qualitative interview with three curriculum developers and four middle school teachers' reflections on, and work with, the topic. One of the main findings is regarding my informants' understanding of the concept of racism. The informants understand the term differently, but the majority of the sample describe racism from a so-called classical perspective. Further in the project, it becomes clear that the informants' understanding of the concept is of great importance for their approach to the topic. In the findings I made with the curriculum developers, this was revealed by the fact that the curriculum developers justified the absence of racism in the curriculum because the concept was too detailed. It is also emphasized that the curriculum developers took for granted that racism appeares in teaching, and thus believed that there was no need for the concept to be explicit in the curriculum. Furthermore, this selection also reflects on how the composition of the curriculum developer groups (mainly white academics) contributed to the fact that racism was not perceived as a relevant term to include in the curriculum. The study's last findings deal with the fact that there were variations in the teachers thoughts on the importance of fagfornyelsen in teaching about racism. Some felt, like the curriculum developers, that racism was a topic that came up in the education, regardless of the curriculum. Others felt that factors like geography, influenced whether teachers considered the concept relevant or not, and that the curriculum could to a greater extent have highlighted the relevance of racism in teaching. The teacher informants also reflected on the fact that racism has been particularly relevant in society recently, and that the media, rather than the new curriculum, had great significance for the topic's relevance in teaching.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleRasismebegrepets relevans i fagfornyelsen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel