Show simple item record

dc.contributor.advisorHovden, Jorid
dc.contributor.authorAlvem, Signe Elisabeth
dc.date.accessioned2021-09-28T17:34:41Z
dc.date.available2021-09-28T17:34:41Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80187205:46781903
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784576
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractFormålet med denne studien har vært å undersøke hvordan kvinnelige topptrenere opplever å være kvinne i et mannsdominert miljø, og hvilke utfordringer de møter i en slik rolle. Jeg har også undersøkt likestillingsarbeidet til Norges Håndballforbund, og hvordan de kvinnelige topptrenerne opplever og erfarer de kjønnspolitiske tiltakene i organisasjonen, samt deres ønsker for fremtidige strategier og tiltak. For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvalitative forskningsintervju, hvor jeg har intervjuet seks kvinnelige topptrenere i norsk håndball. Trenerne jeg har intervjuet har ulik alder og erfaring innenfor treneryrket. Det teoretiske rammeverket for studien har vært Haavinds (1994) forståelse av kjønn som kulturell kode og Beauvoirs (2000) teori om kvinnen som den andre. Analysen av datamaterialet viser at kvinnelige topptrenere i håndball møter på flere kjønnede utfordringer og barrierer i trenervirksomheten. De opplevde at mannsdominansen i miljøet bidrar til å marginalisere deres posisjon, blant annet ved at det stilles høyere krav til deres kvalifikasjoner for å få en trenerjobb enn deres mannlige kollegaer. Det stilles forventninger til at kvinner skal opptre med myke verdier i deres lederstil, og de opplever ofte negative reaksjoner dersom de viser en mer maskulin side. Samtidig krever det mannsdominerte miljøet at de skal tilpasser seg de generelle maskuline normene. Dette betyr at de i sin lederstil må både tilfredsstille maskuline normer og vise at de er «nok kvinner». Disse doble forventningene fører til et merarbeid for de kvinnelige trenerne. De kvinnelige trenerne opplevde å få lite støtte og tillit, og ble ikke anerkjent som like dyktige og likeverdige med sine mannlige kollegaer. Når det gjaldt de kvinnelige trenernes ønsker og behov for hvordan Håndballforbundet skulle drive sitt likestillingsarbeid, var de enige om at rekrutteringen av de kvinnelige trenerne må prioriteres høyere. De mener at flere kvinnelige trenere bør få plass i trenerutdanningen til Norges Håndballforbund, fordi det kan bidra til at flere kvinner ønsker å være trener på de øverste nivåene i norsk håndball. Det ble påpekt at kjønnskvotering kunne brukes her. På den måten vil kvinner kunne kjenne seg mer likestilt og mindre ensomme i topptrenervirksomheten. Flere nevnte også viktigheten av å inkludere kunnskap om kjønn og makt i trenerutdanningen og legge opp til diskusjon om betydninger av kjønn trenervirksomheten. Dette mente de kunne bidra til at menn i større grad ville forstå deres situasjon og anerkjenne dem som likestilte subjekter.
dc.description.abstractThe purpose of this study has been to find out how women top coaches experience working in a male dominated environment, and the type of challenges they encounter. I have also looked into what Norges Håndballforbund has done to further equal rights for women and how this is received by the women coaches. In addition, I have also tried to find out what measures they would like to see in the future. I have conducted six qualitative interviews of Norwegian women top coaches. They are of different ages and have different experiences as handball coaches. Theoretical framework for this study has been earlier research, Haavinds (1994) understanding gender as a cultural code and Beavouirs (2000) theory of woman as the other. The analysis of the data in this study shows that women top coaches in handball encounter several challenges connected to gender. Their experience was that male dominance marginalised their positions. E.g., that they met a higher demand when it came to qualifications related to getting jobs than their male colleagues. Women are expected to show so called soft values in their leadership style and get negative reactions if they show a more masculine style. At the same time, the male-dominated environment demands that they adapt to the masculine norms. This means that in their leadership style they must both satisfy the norms of masculinity and show that they are “enough women”. These double expectations lead to extra work for women coaches. They also looked for more support and acknowledgement and experience not being equal to their male colleagues. When it comes to their wishes for what must be done to rectify this, they agree that the recruitment process of top women coaches must be a priority. They think that more women must be accepted to the coaching programme by Norges Håndballforbund. This could contribute to more women wanting to become coaches at the highest level. They meant that gender quotas should be used in this case. In that way would women be more equal, and they would then feel less alone as coaches. They also pointed out the importance of including knowledge of gender and power as a theme in the education. As well as discuss the meaning of gender in order to make men accept women as equals.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleDet er vanskeligere for kvinner å hevde seg som topptrenere
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record