Elevers måloppnåelse i kroppsøving: Betydningen av ulike målorienteringer og selvregulert læring

Abstract

Bakgrunn: For at elever skal oppleve mestring i kroppsøving er det nyttig å ha kjennskap til mekanismer som har betydning for deres læring i faget. Få studier har sett på den samlede konsekvensen av ulike målorienteringer og selvregulert læring for måloppnåelse i kroppsøving. Ambisjonen til denne studien var derfor å undersøke konsekvensene av ulike målorienteringer for selvregulert læring, samt disse mekanismene sin sammenheng med måloppnåelse. Dette ble gjort med utgangspunkt i 2x2 modellen for målorienteringer (Elliot & McGregor, 2001) og den sykliske modellen for selvregulert læring (Zimmerman, 2000).

Utvalg og metode: Utvalget bestod av 571 kroppsøvingselever fra to videregående skoler i Agder fylket. Elever fra alle tre klassetrinnene på skolene ble rekruttert, hvor 51.7 prosent av de som deltok var jenter. Studien baserte seg på en tverrsnittsundersøkelse, der kvantitative data ble samlet inn ved bruk av spørreskjema. Den innsamlede data ble videre analysert ved multippel regresjon i form av structural equation modeling (SEM). Den endelige modellen inkluderte fem latente variabler, én for hver av målorienteringene og én for selvregulert læring, i tillegg til én direkte observert indikator for måloppnåelse.

Resultater: Funnene viste at elevenes målorienteringer virker å ha betydning for deres grad av selvregulert læring i kroppsøving. Blant de positive effektene var mestring-tilnærming sterkest, mens sammenhengen til selvregulert læring var mer moderat for mestring-unngåelse. Effekten av prestasjon-unngåelse var i kontrast negativ, og også denne sterk. Samtidig virker selvregulert læring å ha en positiv innflytelse på elevenes måloppnåelse. Resultatene viste i tillegg at selvregulering fungerte som en medierende effekt mellom enkelte av målorienteringene og måloppnåelse.

Konklusjon: Studiens funn indikerer at ulike målorienteringer har konsekvenser for elevers selvregulering i kroppsøving. Samtidig gir funnene støtte til at selvregulert læring spiller en rolle for elevenes måloppnåelse, og er en moderator mellom enkelte av målorienteringene og elevers måloppnåelse i kroppsøving på videregående skole.

Background: For students to experience mastery in physical education it is useful to have insight into mechanisms that plays a role in their learning in the course. Few studies have examined the joint effects of differential achievement goals and self-regulated learning on achievement in physical education. The aim of this study was therefore to investigate the consequences of differential achievement goals on self-regulated learning, as well as study those mechanisms as predictors for performance. This was done by using the 2x2 achievement goals framework (Elliot & McGregor, 2001) and the cyclical model for self-regulated learning (Zimmerman, 2000).

Sample and methods: The participants were 571 physical education students from two upper-secondary schools in Agder county in southern Norway. The students were recruited from all three grade levels, and 51.7 percent of the participants were girls. The study was a cross-sectional survey, where quantitative data was gathered through a questionnaire. Further, the collected data was analyzed by using a multiple regression based structural equation model (SEM). The final model included five latent variables, one for each of the achievement goals and one for self-regulated learning, and one directly observed variable for performance.

Results: Results revealed that achievement goals have an impact on students use of self-regulated learning in physical education. The effect of mastery-approach is strongest among the positive effects, while the effect of mastery-avoidance is found to be more moderate. Contrary to this, performance-avoidance had a strong negative association with self-regulated learning. Self-regulated learning was found to have a positive association with achievement. Moreover, the model showed that self-regulated learning was a mediator between some of the achievement goals and performance.

Conclusion: The findings in this study suggest that differential achievement goals have consequences for student’s self-regulation in physical education, as well as giving support to the claims that self-regulated learning plays a role in students’ performance. The results also indicate that self-regulation mediates the relationship between some achievement goals and performance in upper-secondary physical education.