Klimakommunikasjon, emosjoner, og medienes rolle. En kvalitativ innholdsanalyse av reaksjonene etter Greta Thunberg sin tale ved klimatoppmøtet i New York.

Abstract

Formålet til denne oppgaven er å få en dypere forståelse og undersøke hva som kjennetegnet debattmiljøet etter talen til Greta Thunberg. Greta Thunberg holdt en tale på klimatoppmøtet i New York den 23. september 2019. Talen resulterte i hyppig mediedekning og mangfoldige reaksjoner som tok for seg alt fra støtte til grov hets mot Thunberg. Dermed ønsket jeg å undersøke hvorfor denne talen vekket så mange sterke reaksjoner og hvorfor debatten virker så polarisert. Oppgaven baserer seg på to kvalitative innholdsanalyser. En analyse av mediedekningen etter talen, og en analyse av kommentarfelt som tar for seg reaksjoner om Greta Thunberg og unge klimaaktivister. For å få større innsikt i fenomenene som utspilte seg etter talen baserer oppgaven seg på teori som nyhetskriterier, agendasetting og rammeteori. Oppgaven har også hentet sterk inspirasjon fra Norgaads (2011) modell om emosjoner sin rolle ved klimaformidling. Dermed er også teorier som ontologisk sikkerhet, selektiv oppmerksomhet og kognitiv dissonans sentrale aspekter ved oppgaven. Sentrale funn i oppgaven viser hvordan Thunberg er en god journalistisk case, og at dette kan være en sentral grunn til hvorfor talen fikk så mye mediedekning. Funnene fra oppgaven resulterer også i en videreføring av Norgaards (2011) modell. Norgaards modell består av fire verktøy som benyttes for å unngå reaksjoner ved klimaformidling. Denne oppgaven konkluderer med at vi nå reagerer når det er klima som debatteres, men reaksjonene dreier seg ikke primært om klima. Majoriteten av reaksjonene tok for seg andre faktorer enn klima, og oppgaven konkluderer dermed med en modell med fire verktøy som kategoriserer kjennetegn på reaksjoner og debatten om klimaendringer.

The purpose of this master thesis is to gain a deeper understanding and examine what characterized the debate following Greta Thunberg’s speech. Greta Thunberg gave a speech at the climate summit in New York on September 23, 2019. The speech resulted in frequent media coverage and diverse reactions that covered everything from support to rough resistance towards Thunberg. Because of this, I wanted to investigate why this speech provoked so many strong reactions and polarized debate. The thesis is based on two qualitative content analyzes. An analysis of the media coverage after the speech, and analysis of the comment section dealing with reactions about Greta Thunberg and young climate activists. To gain greater insight into the phenomena that took place after the speech, the thesis is based on theory such as news criteria, agenda-setting, and framework theory. The thesis has also drawn strong inspiration from Norgaad's (2011) model of emotions' role in climate mediation. Therefore, theories as ontological certainty, selective attention, and cognitive dissonance are also important aspects of the thesis. Key findings in the thesis show how Thunberg is a good journalistic case, and that this may be a key reason why the speech received so much media coverage. The findings from the thesis also result in a continuation of Norgaard's (2011) model. Norgaard's model consists of four tools that are used to avoid climate change reactions. This thesis concludes that we now respond when the climate is debated, but the reactions are not primarily about climate. The majority of reactions dealt with factors other than climate, and the thesis concludes with a four-tool model that categorizes the characteristics of reactions and the debate on climate change.