Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorIngebrigtsen, Jan Erik
dc.contributor.authorLauten, Brage
dc.date.accessioned2021-09-28T17:31:44Z
dc.date.available2021-09-28T17:31:44Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54524168:14907357
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784491
dc.description.abstractFriluftsliv er en del av norsk kulturarv og har gjennom læreplan for kroppsøving blitt tildelt en betydelig del av kompetansemålene. Kroppsøving er et fag som er sammensatt av flere former for fysisk aktivitet, hvor idrettsaktiviteter er de mest fremtredende. Som resultat av dette viser studier at idrettsaktiviteter blir hyppigst brukt og er i fare for å overskygge andre aktiviteter. Oppgaven stiller spørsmål til hvordan friluftsliv blir forstått av ulike aktører i skolen og hvordan friluftslivsundervisningen blir regulert i skolen. Ved å bruke læreplanteori inspirert av Goodlad, sammen med perspektiver fra Bourdieus feltteori, undersøkes elevenes, lærerens og rektorens erfaringer med og forståelse av friluftsliv i et forsøk på å forstå hvordan friluftslivsundervisningen tar form i skolen. Utvalget som blir studert omfatter seks elever fra 3. trinn i videregående skole, én kroppsøvingslærer og én rektor, alle fra samme skole. Datainnsamlingen foregikk som fokuserte intervjuer. I analysen ble deltakernes habitus og kapital undersøkt og brukt for å danne et bilde av deres friluftslivsforståelse og hvordan denne påvirker friluftslivsundervisningen. Analysen av intervjuene viser tydelig hvordan aktørenes friluftslivsforståelse er formet av deres habitus, og at forståelsen tilpasses noe ut ifra hvilket felt de befinner seg i på bakgrunn av den feltspesifikke kapitalen de har. Rektoren og læreren har helt tydelig to friluftslivsforståelser, hvor én er for eget friluftsliv på fritiden og én er for skolekonteksten, hvor de må legge til rette for elevmassens mangfold og kroppsøvingens rammer. Elevene har noe spredning i sin friluftslivsforståelse og er delt mellom en tradisjonell- og en moderne forståelse. Flere av elevene gir i tillegg uttrykk for at de erkjenner at det er en forskjell mellom sin friluftslivsforståelse og det som kan gjennomføres i kroppsøvingen, på grunn av fagets rammer. Elevene kommer av og til med forslag til endringer og læreren tilpasser undervisningen basert på forslagene, men det er få som bruker muligheten. Det er tydelig hvordan rektoren tilrettelegger rammene for friluftslivsundervisning på skolen og hvordan læreren tar i bruk disse ressursene. Innenfor tidsrammen til faget mener læreren ut ifra sin habitus at det ikke kan gjennomføres tradisjonelt friluftsliv, og at det er derfor den tilpasser friluftslivet ved å gjennomføre utendørsundervisning med preg av idrettsaktiviteter og lek for å nå kompetansemålene for friluftsliv. Lærerens habitus og feltspesifikk kapital er derfor avgjørende for hvordan den leser læreplanen og hva den oppfatter som gjennomførbare aktiviteter innenfor feltet kroppsøving. Gjennom intervjuet ble reflekterte læreren rundt muligheten for å praktisere mer tradisjonelt friluftsliv, gitt at den tenkte annerledes rundt rammene for undervisningen, noe som peker på hvor åpen læreren er for påvirkning utenifra.
dc.description.abstract“Friluftsliv” is a part of the Norwegian heritage and is imbedded in the national curriculum for physical education in a series of competency aims. Physical education consists of several forms for physical activity, whereas sports activities are the most prominent, and according to several studies, therefore in danger of being more frequently used in the PE classes. This study problematize how agents in the school system understands the term “friluftsliv” and how the usage of “friluftsliv” is regulated within the PE classes. The paper uses curriculum theory inspired by Goodlad together with perspectives from Bourdieus field theory, to analyse how pupils, a teacher and a principal interprets “friluftsliv”, attempting to understand how “friluftsliv” is practiced in physical education. The selection of participants consists of six pupils age 18-19, one PE teacher and one principal. Data collection consists of eight focused interviews. Participants habitus and capital was analysed to form a picture of their way of understanding “friluftsliv” and how each agent’s knowledge affects the way “friluftsliv” is taught. After analysing the interviews, it became clear how the agents understanding of “friluftsliv” is shaped by their habitus, and that this knowledge adapts to the corresponding field according to their field specific capital. The principal and the teacher both have two separate understanding: one for personal use and one for school contexts. They have this split understanding due to the need for individual adaptations for all pupils, which requires an alternative approach to “friluftsliv”. The selection of pupils had a divided understanding of “friluftsliv”, split between a traditional- and a modern understanding. Several pupils point out a difference between their own practice of “friluftsliv” and what is possible to practice in PE classes, as a result of the subject’s framework. The pupils give some response to the teacher in shape of suggestions for activity selection, but this is not on a regular basis. It is clear how the principal facilitates the framework for “friluftsliv” education and how this enables the teachers planning. Originally the teacher viewed the timeframe for PE classes as unsuitable for traditional “friluftsliv”, therefore adapting “friluftsliv” by implementing it through other sports activities and play. This emphasises how habitus and field specific capital influences the practice of “friluftsliv” in PE classes, due to what the teacher perceives as feasible activities. During the interview, the teacher reflected around the possibility to practice more traditional “friluftsliv” by adapting how it viewed the subject’s framework and what type of activities are possible to practice in their local environment, therefore showing how responsive the teacher is to outside suggestions. 
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHvordan blir friluftsliv forstått av skolens aktører og hvordan reguleres gjennomføring av friluftslivsundervisning?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel