Politikk eller pragmatikk? En paneldataanalyse av hvordan lokalpolitisk situasjon har påvirket andelen private barnehager i norske kommuner mellom 2001–2016

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt andelen private barnehager i norske kommuner er et resultat av lokalpolitisk situasjon, eller et resultat av pragmatiske hensyn. Datagrunnlaget baserer seg på registerdata, og studien tar for seg alle norske kommuner med mer enn 2000 innbyggere i perioden 2001–2016. Metoden som benyttes er en paneldataanalyse som fokuserer på variasjon på tvers av kommuner, samt variasjon innad i kommuner. Den politiske siden av forskningsspørsmålet baserer seg på ideologisk teori og partiteori, mens den pragmatiske siden er basert på økonomiske teorier som Public Choice-teori og transaksjonskostnadsteori. Resultater fra tidligere forskning på dette feltet, tyder på at pragmatiske hensyn stort sett er viktigere enn politikk for valg av tjenesteleverandør på kommunenivå. Likevel har nyere forskning fra Sverige og Danmark funnet at ideologi har blitt en viktig faktor i valg av tjenesteleverandør, spesielt i de sosiale tjenestene. Som den første studien som undersøker dette i den norske barnehagesektoren, indikerer funnene fra denne masteroppgaven at de pragmatiske hensynene har spilt en viktigere rolle en politikk og ideologi både på tvers av, og innad i kommuner. De to viktigste faktorene for variasjon i andel private barnehager på tvers av kommunene er folketall og finansielle restriksjoner målt gjennom kommunal inntekt. Store kommuner, og kommuner med lavere inntekt har en signifikant høyere andel private barnehager. Når det kommer til variasjon innad i kommunene, tyder funnene på at både Barnehagereformen og føringene lagt av nasjonal politikk når det kommer til etablering av private barnehager, har spilt en viktigere rolle enn de kommunespesifikke aspektene.

This thesis investigates whether the share of private child care services in Norwegian municipalities is a result of the local political situation, or rather a result of pragmatic considerations. The empirical data stems from administrative data, and the scope of the study is all Norwegian municipalities with a population above 2000 in the period 2001–2016. The method applied in this study is a panel data analysis, focusing on variation between and within the Norwegian municipalities. The political side of the research question is based on ideological and partisan theory, while the pragmatic side is based on economic theories such as Public Choice and transaction cost theory. The existing literature on the field of local privatisation, suggest that pragmatic considerations seems to be more important than ideological considerations for the choice of service delivery at the local level. However, recent studies from Sweden and Denmark have found indications that ideology has become more important in the choice of service provider, especially in the social services. Being the first study to investigate this matter for child care services in Norway, the findings from this thesis indicates that the pragmatic aspects outperforms the political and ideological aspects both across and within municipalities. The two most important factors in explaining the share of private child care services across municipalities seems to be the population size and the financial constraints, measured as municipal income. Larger municipalities, and municipalities with lower income have a significantly higher share of private child care services. When it comes to explaining the variation within the municipalities, the findings indicates that the Child Care Reform and national policies regarding the establishment of new private child care institutions has been more important than the municipal-specific aspects.