Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJan Erik Ingebrigtsen
dc.contributor.authorEriksen, Christoffer Tørnby
dc.date.accessioned2021-09-28T17:29:49Z
dc.date.available2021-09-28T17:29:49Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54524115:15029971
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784440
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om trivsel i kroppsøving. Kroppsøving er et fag som generelt er godt likt av elevene, men nyere rapporter forteller at opptil 30 % av elever enten ikke liker eller hater faget (Borgen & Lierhaug, 2012). Studiens formål var å undersøke hvilke psykologiske faktorer som påvirker elevenes trivsel i kroppsøvingsfaget. Studien baserer seg på en kvantitativ tilnærming der elever fra 1., 2. og 3. trinn ved en videregående skole gjennomførte en spørreundersøkelse (n=610). Studiens teorigrunnlag baserer seg på Martin Seligman (2011) sine begreper om positive relasjoner og prestasjon fra hans trivselsmodell, og de grunnleggende psykologiske behovene fra "Self-Determination Theory" utviklet av Deci & Ryan (1985). Studiens resultater viser at alle de teoretiske begrepene har en innvirkning på elevenes trivsel i kroppsøving. Prestasjon er den variabelen som innehar den desidert største forklaringskraften av alle de uavhengige variablene. Den multivariate analysen viser at det ikke er forskjell mellom gutter og jenters trivsel i kroppsøving. Dette strider imot tidligere forskning på feltet som viser at gutter generelt trives bedre i faget enn jenter. Det ble derimot funnet et samspillsledd mellom trivsel på trening og kjønn som viser at gutter opplever større virkning av trivsel på trening når det kommer til trivsel i faget. Med andre ord vil en gutt ofte trives bedre i faget enn en jente som trives like godt på trening. Studien reflekterer også på endringene de uavhengige variablene opplever fra en korrelasjonsanalyse til en multivariat analyse. Resultatene viser at variabler som autonomi og kompetanse svekkes, mens prestasjon, trivsel på trening og trivsel på skolen styrkes. Disse endringene attribueres til kjennetegnene ved kroppsøvingen. Fagets organisering tilrettelegger for økningen trivsel på trening og skole opplever, mens autonomi svekkes. Samtidig blir sammenligninger med idrettskonteksten brukt som forklaring på at prestasjon økes og kompetanse svekkes. I likhet med i idrett er det viktig i kroppsøvingen å vise at man er bedre enn medelevene gjennom konkurranse for å tilegne seg best mulig karakter.
dc.description.abstractThe goal of this study is to investigate well-being in physical education. Physical education is a subject that is generally well-liked by students, but recent reports indicate that up to 30% of students either do not like or hate the subject (Borgen & Lierhaug, 2012). The study looks closer into which psychological factors that influences the pupil’s well-being in physical education. The study is based on a quantitative approach where pupils from 1., 2. and 3. grade from one high school conducted a survey (n=610). The theoretical foundation of the study is based on Martin Seligman’s (2011) concepts of positive relations and performance from his well-being model, and the basic psychological needs from “Self-Determination Theory” developed by Deci & Ryan (1985). The results of the study show that all of the theoretical concepts play a part on the pupils’ well-being in physical education. Performance is the variable that has the biggest impact of all the independent variables. The multivariate analysis shows that it is no difference in well-being between boys and girls in physical education. This result goes against previous research that shows that boys generally like the subject better than girls. On the other hand, an interaction link between well-being in exercise and gender was found which shows that boys experience a greater effect of well-being in exercise when it comes to well-being in the subject. In other words, a boy will often thrive better in the subject than a girl who equally thrives in exercise. The study also reflects on the changes the independent variables experience from a correlation analysis to a multivariate analysis. The results show that variables such as autonomy and competence are weakened, while performance, well-being in exercise and well-being at school are strengthened. These changes are attributed to the characteristics of physical education. The subject's organization facilitates the increase that well-being in exercise and school experience, while autonomy is impaired. At the same time, comparisons with the sports context are used to explain that performance is increasing, and competence is impaired. Like in sports, it is important in physical exercise to show that one is better than fellow pupils through competition in order to acquire the best possible grade.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleTrivsel i Kroppsøving
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel