Klasselesekurs Hvilken effekt har bruk av klasselesekurs på leseforståelse på elever på 4.trinn?

Abstract

SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I SPESIALPEDAGOGIKK

Bakgrunn og formål med oppgaven Betydningen av å være en god leser har endret seg betydelig i takt med samfunnets utvikling. Kravene til å ha en god lesekompetanse har blitt høyere og konsekvensene av å ikke mestre lesingen kan være store. I Stortingsmelding nr. 30 ble det introdusert et sett med grunnleggende ferdigheter som ble sett på som nødvendige forutsetninger for utvikling og læring i både skole, i arbeidsliv og i samfunnet generelt. En av disse ferdighetene var å kunne lese. (Regjeringen.no). Man kan si at gode leseferdigheter kan ha betydning for elevers identitet og personlig utvikling. Slik kan god lesekompetanse ikke bare være en forutsetning for å lykkes i utdanningssystemet, men også i livet. Nyere forskning på effektiv leseundervisning sier noe om hvilke teoretiske og praktiske tilnærminger som bør ligge til grunn. Man kan si at det blant forskere er en enighet om at balansert leseopplæring er det beste for elevers leseutvikling (National Reading Report, 2000, Frost og Sørensen, 2007 og Brooks 2002). Frost (1999) utviklet en organisering av spesialpedagogisk leseopplæring. Denne metoden, Helhetslesing, bygger på elementer fra balansert leseopplæring. Metoden har, som spesialpedagogisk leseopplæring, blitt brukt mye i norsk skole. I dette forskningsprosjektet har jeg hatt til hensikt å finne ut som Helhetslesing, brukt som klasselesekurs, kan ha effekt på leseforståelsen til elever på 4.trinn. Problemstilling Oppgaven tar derfor utgangspunkt i å belyse følgende problemstilling: «Hvilken effekt har bruk av klasselesekurs på leseforståelse på elever på 4.trinn?» Den overordnede problemstillingen operasjonaliseres i to forskningsspørsmål. Disse er: I hvilken grad har klasselesekurs effekt på leseforståelsen til de svakeste leserne i utvalget/klassen? I hvilken grad har klasselesekurs effekt på leseforståelsen til hele gruppa i utvalget/klassen? Metode og datainnsamling For å besvare problemstillingen tok jeg utgangspunkt i teori som belyser lesing og barns leseutvikling. Jeg redegjorde så for hva som kan kalles balansert leseopplæring og hvordan metoden Helhetslesing er arbeidet frem for å være nettopp det. I innsamlingen av data gjorde jeg et kvasi-eksperimentelt design der utvalgene og kontrollgruppene var hentet fra skoler i samme skoleområde i Oslo. I et kvasi-eksperimentelt design sammenligner vi to grupper som får ulike typer stimuli. Gruppene er ikke tilfeldige eller randomisert, det skiller mitt prosjekt fra et ekte eksperimentelt design. Dette ble gjort fordi ønsket var å se etter årsak mellom to variabler, nemlig klasselesekurset. Deltakerne i forskningsprosjektet ble testet med en standardisert og normert prøve, Setningsleseprøven, som kartlegger elevenes leseforståelse. Denne prøven ble brukt som pretest på både utvalg og kontrollgrupper, i forkant av intervensjonen. Intervensjonen ble så gjennomført med en varighet på tre uker. Omfanget var 60-90 minutter 4.dager pr. uke. Så ble den samme testen brukt en uke etter intervensjonen var gjennomført, posttest 1. Når semesteret gikk mot slutten ble det tatt en posttest 2, også denne med Setningsleseprøven. Det er så kjørt analyser av datamaterialet med utgangspunkt i gjennomsnitt og standardavvik på de ulike testene. All innsamlet data ble bearbeidet kvantitativt i statistikkprogrammet SPSS. Resultater I det innsamlede datamaterialet ble det ikke funnet effekt av bruk av klasselesekurs etter undervisningsmetoden Helhetslesing. Datamaterialet er lite og forskjellene er små.

Summary of Master’s Thesis in Special Education

Background and purpose The significance of being a good reader has changed substantially over the years and is highly influenced by society’s constant development. The requirements which are set for displaying good reading skills has only grown higher and the consequences of not mastering this particular skill can be detrimental. In an official document from the Norwegian government (Stortingsmelding nr. 30) a set of elemental skills were introduced. These were identified as necessary prerequisites for learning in school, at the workplace and in society in general. One of these elemental skills was reading (Regjeringen.no). You can even say that obtaining good reading skills may have a direct impact on a student’s identity and their personal development. Displaying a high competence in reading is not simply a perquisite for success in the educational system, but in life in general. Newer research focusing specifically on effective reading instruction, can tell us about which theoretical and practical approaches one should use as a basis in reading development. One can say that there is a mutual agreement that a balanced reading instruction is clearly beneficial for the student’s progress (National Reading Report, 2000, Frost & Sørensen, 2007, and Brooks 2002). Frost (1999) developed a method where he organized the reading instruction within Special Education. This method called Helhetslesing is based on balanced reading instruction. Both methods are often used in the Norwegian School System. Throughout this project I have researched how Helhetslesing used as a method for a specific reading course used in a full class of 4th graders, may effect on their reading comprehension.

Problem – Topic for Thesis My thesis will discuss and seek to enlighten several different aspects of the following question: “Which effect has the use of a Full Class Reading Course had on the reading comprehension of a group of 4th graders?” This question is broken down into two specific research questions. 1) To which degree has the Full Class Reading Course influenced the reading comprehension of the poor readers in this selection of students/class? 2) To which degree has the Full Class Reading Course influenced the reading comprehension for the entire selection of students/ class?

Method and Data Collection To be able to fully answer the questions mentions above, I decided to base my research on a variety of theory highlighting reading and children’s reading development. I then explained what can be categorized as balanced reading instruction and how the method Helhetslesing belongs in this category. For my data collection I made a quasi-experimental design where the selection of students and the control groups were taken from schools in the same district in Oslo. A quasi-experimental design one must compare two groups who receive different kinds of stimuli. The groups were not coincidental, nor randomized. This separates my research project from a true experimental design. The choice was made on the grounds that I wished to see cause between two variables, namely the Full Class Reading Course. Participants in my research project were tested using a standardized and normed test called Setningsleseprøven. This specific test maps each student’s reading comprehension. This test was used as a preliminary baseline (pretest) for both the selection of students and the control groups and was first taken in advance of the intervention. The intervention was then set into motion and lasted for a duration of 3 weeks. 3 the extent lasted about 60-90 minutes 4 days a week. A week after the intervention finished, both the selection of students and the control group were tested using the same test as mentioned earlier, posttest 1. When the semester ended, they all completed yet another Setningsleseprøven, posttest 2. Analysis has been made of the data from each test such as average and standard deviation. All of the collected data was processed using the quantitative method in the statistic program SPSS.

Results In the collected data there showed no effect of in using the Full Class Reading Course inspired by the instructive method Helhetslesing. The data was limited and differences minor.