| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne oppgaven omhandler en endringsprosess i bedriften Geomatikk IKT, nærmere bestemt digitaliseringstjenesten i perioden 2015 til 2018. Som følge av vekst i markedet hadde bemanningen i digitaliseringstjenesten økt fra 9 ansatte i 2012 til 18 ansatte i 2015. En slik vekst er gledelig, men medfører også ofte utfordringer for bedrifter. Geomatikk-IKT var i den sammenheng intet unntak. For å fortsatt være konkurransedyktige i markedet og håndtere veksten i oppdragsmengde og bemanning var Geomatikk IKT nødt til å starte en endringsprosess. Det overordnede målet med denne endringsprosessen var å håndtere veksten, vinne tilbake markedsandeler og få bedre grunnlag til å konkurrere om jobbene fremover. For å kunne imøtekomme disse utfordringene ble det i perioden 2015 til 2018 iverksatt en del tiltak for å etablere en organisasjon som skulle bli robust nok til å håndtere endring på en bedre måte og konkurrere i det tøffe markedet.
I og med at jeg var leder for avdelingen og i stor grad var med på planleggingen og implementeringen av tiltakene i endringsprosessen er det naturlig for meg å nå ta utgangspunkt i denne prosessen, evaluere den og se om det var noen av tiltakene som hadde opplevd god effekt på våre produksjonstall. For deretter å evaluere hvorfor noen av dem fungerte bedre enn andre.
Min problemstilling er:
Hvilke av tiltakene som ble iverksatt under endringsprosessen i Geomatikk IKT hadde best opplevd effekt på produksjonstallene?
Forskningsspørsmål:
Hvorfor hadde akkurat de tiltakene bedre opplevd effekt enn andre på produksjonstallene?
For å besvare denne problemstillingen benyttet jeg en casestudie der jeg ved bruk av intervjuer og dokumentstudier gikk mer i dybden på de ulike tiltakene og avklarte hvilken opplevd effekt hver og en av dem hadde på produksjonstallene og hvorfor. Resultatene viser at tiltakene kunne deles opp i direkte eller indirekte tiltak basert på hvordan de påvirket produksjonsløypen. De direkte tiltakene slik som bedre opplæring eller direkte kontakt med produktsupport fikk høyere karakter enn de indirekte tiltakene fra respondentene. Ut over det ser man også i resultatene at tiltak som kom som konsekvens av at de ansatte hadde blitt involvert i utviklingsprosesser også fikk høye karakterer fra respondentene i denne forskningsoppgaven. Videre ser man av resultatene at de indirekte tiltakene som kom direkte fra ledelsen med mål om å gi ansatte økt eierskap fikk de laveste karakterene. Basert på oppdagelsene i denne forskningsoppgaven sitter man igjen med en konklusjon på at tiltak som har direkte innvirkning på produksjonsløypen og som iverksettes på initiativ fra de ansatte har større sannsynlighet for å gjennomføres og få en opplevd høy effekt på produksjonstall. | |