Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSikko, Svein Arne
dc.contributor.authorNaalsund, Bjørnar
dc.contributor.authorSandstad, Randi
dc.date.accessioned2021-09-28T17:25:22Z
dc.date.available2021-09-28T17:25:22Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:64504929:9252756
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784327
dc.description.abstractDenne masteroppgaven beskriver en studie av et designet, praktisk undervisningseksperiment i elevenes første møte med funksjonsbegrepet og dets representasjoner. Det var ønsket at studentene skulle få en teoretisk og praktisk forståelse av sammenhengen mellom graf og situasjon gjennom praktiske tilnærminger, som dataloggere, samarbeid og resonnement med hverandre. Ettersom dette eksperimentet var tenkt som en del av et større arbeid med temaet, ble både fagkunnskap og fagdidaktisk kunnskap gitt i Ball, Thames & Phelps’ modell for undervisningskunnskap (2008) førende i utformingen av undervisningsøkten. I Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2017) brukes blant annet Kilpatrick, Swafford og Findell sin trådmodell (2001) til å beskrive dybdelæring. I denne studien brukes denne modellen til å beskrive hvordan elevenes matematiske kompetanse kom til syne under undervisningsøkten. Basert på forskning fra Sierpinska (1992) og Hadjidemetriou og Williams (2002) ser denne studien videre på elevers vanlige misoppfatninger knyttet til emnet, og hvordan disse endres underveis. Undervisningseksperimentet bestod til slutt av en fortest, for å plukke ut informanter, en designet undervisningsøkt der elevenes arbeid med praktiske oppgaver kunne observeres, samt et intervju med en ettertest. Resultatene i denne masteroppgaven viser at en 70-minutters undervisningstime kan øke elevers matematiske kompetanse. Elevene fikk en forståelse av sammenhengen mellom graf og situasjonen, og var i stand til å velge riktige/gode strategier for å løse påfølgende oppgaver. Selv om det var tydelig i løpet av undervisningsøkten at mange matematiske begreper ennå ikke var på plass, klarte elevene å resonnere seg frem til hypoteser gjennom å bruke begreper fra hverdagen for å argumentere og forklare for hverandre. I tillegg viste elevene et tydelig engasjement til denne måten å jobbe med matematikk på. De oppmuntret hverandre og nektet å gi opp før de hadde en tilfredsstillende løsning på oppgavene. Inntrykket fra observasjonen ble bekreftet under intervjuene i etterkant, der elevene forklarte hvorfor de syntes det var en fin måte å lære på, og at andre elever også burde få lov til å prøve dette. Når det gjelder misoppfatninger, kom noen til syne under undervisningsøkten. Disse ble helt eller delvis oppklart av elevene selv da de innså at løsningen ikke kunne være riktig, eller gjennom at medelevene forklarte dem det. Resultatene fra denne studien antyder at den designede undervisningsøkten var effektiv og gjorde det mulig for elevene å utvikle sin matematiske kompetanse innenfor temaet. Dette kom spesielt tydelig frem fire måneder etter at studien var fullført da hele 8. klasse skulle begynne å jobbe med temaet funksjoner; Elevene som hadde deltatt i studien demonstrerte fremdeles matematisk kompetanse i forhold til temaet, selv uten å ha jobbet med det siden utprøvingen. Basert på disse observasjonene er det en anbefaling fra forfatterne av denne masteroppgaven at denne undervisningsmetoden også brukes av andre lærere i ungdomsskolen. 
dc.description.abstractThis master’s thesis describes a design of a practical teaching experiment when introducing students to the concept of function and its representations. It was desired that students should gain a theoretical and practical understanding of the relationship between the graph and a situation through implementing practical approaches, such as, data loggers, collaborating and reasoning with each other. As it was deemed important to approach the lesson holistically, both subject matter knowledge and pedagogical content knowledge as presented in Ball, Thames & Phelps 's model for teaching knowledge (2008) was important in designing the lesson. The main topic of this study relates to how the mathematical proficiency of students becomes visible during a lesson. This is important to explore as the Norwegian Government seeks to strengthen this ability among student in the new curriculum, Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2017). In investigating this, the five strands of mathematical proficiency model by Kilpatrick, Swafford and Findell (2001), among others, has been used. In addition to developing this ability among students, it was deemed important to look at the misconceptions that students appear to have related to this topic based on research by Sierpinska (1992), and Hadjidemetriou and Williams (2002). For this reason, it was examined how the misconceptions among students appeared during the lesson and how they changed along the way. The study conducted in connection to this master’s thesis required a pre-test where informants were chosen, a designated lesson where the work by students on practical assignments could be observed, before concluding with interviews and a post-test. The results of this master’s thesis demonstrate that a 70-minute teaching lesson can considerably increase the mathematical proficiency of students, i.e. they managed to gain an understanding of how the graph and situation related to each other and were able to choose the correct/good strategies for solving subsequent tasks. Although it was clear during the lesson that many mathematical concepts were not yet in place, the students managed to reason their way to hypotheses through using concepts from everyday life to explain to each other. Furthermore, the students enjoyed this way of working with mathematics. This became evident in that they displayed a sense of commitment to the tasks before them by encouraging one another and refusing to give up before finding a satisfactory solution to a given problem. were confirmed during the interviews afterwards where the students admitted that they thought it was a great way of learning. They highlighted that other students should be allowed to attempt this way of learning as well. In terms of misconceptions, some became evident during the lesson. These were either completely or partially clarified by the students themselves as they realized their answer could not be correct or by someone else that pointed it out to them. The results of this study would suggest that the lesson design was highly effective and allowed students to develop their mathematical proficiency and to acquire knowledge. This became particularly clear four months after the study was completed when the entire 8th grade was to start working on the topic of functions; the students that had participated in the study still demonstrated mathematical competence in relation to the topic though they had not worked on it since. Based on these observations, it is the recommendation of the authors of this master’s thesis that the lesson design introduced should be implemented in schools all over Norway.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleMen vi kan jo ikke gå tilbake i tid
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel