| dc.description.abstract | I dette forskningsarbeidet i forbindelse med vår masteravhandling i skoleledelse, har vi sett på hvordan skoleledere arbeider med å utvikle profesjonelle læringsfellesskap. Helt spesifikt har vi studert hvordan skoleleder bruker møter og møtetid til å legge til rette for profesjonelle læringsfellesskap (PLF).
Det sterke fokuset på PLF for utviklingen av norsk skole kommer som styringssignaler fra blant annet (Stortingsmelding nr 21, 2016-2017) og (Stortingsmelding 28, 2015-2016)samt en rekke nasjonale og internasjonale evalueringer, utredninger, ekspertgrupper og teoretiske perspektiver. Det påpekes at det er nødvendig at lærernes kunnskap og praksis utvikles og fornyes, og at dette bør skje gjennom samarbeid mellom kolleger på arbeidsplassen. Litt forenklet kan man si at det er dette PLF handler om. Vi har i arbeidet valgt ut relevant teori innenfor PLF og ledelse for å forstå og forklare vår problemstilling.
Forskningsarbeidet er en kvalitativ studie, i den forstand at datagrunnlaget/empirien i forskningsarbeidet er tatt frem ved bruk av kvalitativ metode. Det er benyttet individuelle intervjuer med rektorer og gruppeintervjuer med lærere. Denne kvalitative tilnærmingen ble valgt siden den gir grunnlag for innsikt i skolelederes og læreres erfaringer og fortolkninger. Siden tillit, trygghet og samarbeid er sentrale premisser for utvikling av PLF, er disse refleksjonene og fortolkningene viktige for å gi innsikten riktig kontekst. Datamaterialet kommer fra intervju av rektorer og lærere i 3 offentlige skoler i Trondheim kommune. Skolene har mellom 330-500 elever og 35-80 ansatte. 2 av de 3 skolene har jobbet bevisst med PLF i mer enn 2 år.
Resultatene fra forskningsarbeidet viser at skoleledere kan benytte et variert sett av verktøy og virkemidler for å få god PLF effekt av interne møter. Der hvor PLF arbeidet har hatt god fremgang og effekt, avdekkes et tydelig bilde av skoleledere som kulturbyggere og strukturbyggere. De bygger en organisasjonskultur hvor samarbeid om kollektiv refleksjon og utvikling oppmuntres og trenes på, og de utnytter strukturelle betingelser for å legge til rette for dette. Praktisk gjøres dette ved å sette av nok møtetid til PLF utvikling, tid og rom for forberedelser, og tydelige forventninger til lærerne om deltakelse, engasjement og faglig fordyping. Det er også stort fokus på hvordan møtene gjennomføres, bruken av prosess- og samtaleverktøy som skaper utfordrende og reflekterende diskusjoner koblet til undervisningspraksis.
Tydelighet i mål og retning for utviklings og forbedringsarbeid, koblet med velstrukturert gjennomføring av møter, ser ut til å ha betydelig effekt på tillitsforhold og normene/adferdsreglene i organisasjonskulturen man ønsker å bygge. Hvordan PLF arbeidet gjennom møter har endret kulturen kommer tydelig til uttrykk gjennom språkbruk og begrepsapparatet som lærerne benytter. Lærerne sier nå utviklingstid og samarbeidstid om det de tidligere beskrev som fellestid eller trinntid som beskrivelse for møter hvor de jobbet sammen.
Vi finner også noen svært konkrete løsninger som andre skoler/skoleledere kan høste erfaring fra. Manual eller mal for hvordan PLF møter kan gjennomføres er et godt eksempel på dette. Å koble PLF arbeidet med kollegaveiledning, og koble individuelle utviklingsmål med de kollektive utviklingsmålene ser også ut til å være tiltak som gjør at møtetid får god effekt på utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap.
En av skolene har fått til en tydelig endring i hvor mye møtetid som benyttes til utvikling kontra drift etter at de begynte å jobbe med å utvikle PLF. Det viser seg at skolen nå benytter 80% av møtetid til utvikling, og at dette har skapt mer bevisste lærere som reflekterer over egen undervisningspraksis. Det er vanskelig å si noe om hvordan bruken møtetid knyttet til utvikling av profesjonelle læringsfellesskap har ført til bedre undervisning for elevene, og dette er et relevant tema for videre forskning. | |
