Kroppens Plass i Klasserommet

Abstract

Sammendrag: Denne studien undersøker om et kurs i kreativdans og kroppslig lek og læring kan virke inn på elevenes subjektive erfaringer med selvhevdelse. Videre undersøkes om dette fører til observerbare endringer i atferd. Denne intervensjonen ble gjennomført i en barneskole, høsten 2019. Temaet ble studert ved at grunnskolebarn deltok i en spektogram lek, da de svarte på spørsmål, både før og etter et 6 ukers KPK kurs. Observasjon av barnas atferd, ble foretatt ved hjelp av forskerens deltakende observasjoner, videoopptak og feltnotater, samt assistentlærernes observasjoner. Kurset består av øvelser som er basert på kreativ dans, psykodrama og yogateknikker. Metodisk sett, er det en kvalitativ fenomenologisk tilnærming, med bruk av både kvalitative og kvantitative datainnsamlings metoder. Bakgrunn for studien er erfaringer med prosjektet Kroppen min er også meg, (2001-2003). Studien ser på funn fra tidligere forskning innen dans og psykisk helse, og sosial-pedagogiske intervensjoner i norsk skole. Videre redegjører den for sammenhengen mellom kropp og sinn. Resultater tyder på at denne intervensjonen virket positivt inn på klassemiljøet, og at det påvirket barnas opplevelse av egen evne til selvhevdelse. Det største utbytte ble registrert blant de barna som opplevde at de slet mest med egen evne til selvhevdelse, i utgangspunktet. Det var ikke strengt kontrollert, og det er dermed ikke mulig å slå fast at de endringene kom i stand som resultat av de spesifikke kroppslig øvelser, eller om det var de pedagogiske prinsippene om frivillighet og samtykke som ga det største utslaget. Det antas at helheten er viktig, og at de prinsippene skapte den nødvendige trygge rammen for kurset. Det er behov for mer forskning på bruk av dans og kroppslig læring i en dannelses perspektiv i skolen, som henvender seg direkte til grunnskolebarn, og får frem barnas stemmer og perspektiv. Det er behov for videre forskning, og oppfordres til flere intervensjoner med kontrollert forskningsdesign.

Shereen Marta Khachik, Vår 2020 Veileder: Anne Torhild Klomsten

Summary: This study examines whether a course in creative dance and physical play and learning can influence students' subjective experiences of self-assertion. Furthermore, it is investigated whether this leads to observable changes in behavior. This intervention was carried out in an elementary school, autumn 2019. The topic was studied by the participation of elementary school children in a spectogram play, when they answered questions, both before and after a 6 week KPK course. Observation of children's behavior was made using the researcher's participant observations, video recordings and field notes, as well as the observations of the assistant teachers. The course consists of exercises based on creative dance, psychodrama and yoga techniques. Methodologically, it is a qualitative phenomenological approach, using both qualitative and quantitative data collection methods. The background for the study is experiences with the project My Body Is Also Me, (2001-2003). The study looks at findings from previous research in dance and mental health, and social-educational interventions in Norwegian schools. It also explains the relationship between body and mind. Results indicate that this intervention had a positive impact on the classroom environment and that it positively affected the children's experience of their own capacity for self-assertion. The greatest benefit was recorded among the children who experienced that they struggled most with their own ability for self-assertion, in principle. It was not strictly controlled, and it is therefore not possible to state that the changes came about as a result of the specific physical exercises, or whether it was the pedagogical principles of voluntariness and consent that produced the greatest impact. It is believed that the whole is important and that the principles created the necessary safe framework for the course. There is a need for more research into the use of physical learning in an educational perspective in primary school, which promotes children's voices and perspectives. In terms of inclusion and integration, this study suggests that such methods counteract hierarchy in a class and promote increased tolerance for diversity. Further research is needed and more interventions with controlled research design are encouraged.

Shereen Marta Khachik, Spring 2020 Supervisor: Anne Torhild Klomsten