Fysisk aktivitet som et supplement i behandlingen av psykiske lidelser

Abstract

Tittel: Vernepleierens bidrag av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne frem til elementer som kan være hjelpende i vernepleierens bidrag av fysisk aktivitet. Dette som et supplement i behandlingen av psykiske lidelser.

Metode: Litteraturstudie som metode. Det er utført et systematisk litteratursøk og funnet frem til 5 forskningsartikler som belyser problemstillingen. Den ene artikkelen tar utgangspunkt i tjenesteyteres erfaringer, mens de fire andre tar utgangspunkt i brukererfaringer.

Resultater: Resultatene er sammenfattet i tre temaer. Tilrettelegging/tilgang, autonomi og relasjon.

Konklusjon: Vernepleieren er i stor grad i posisjon til å bidra til fysisk aktivitet som et supplement i behandlingen av psykiske lidelser. Konklusjonen er at det finnes ulike elementer som er hjelpende i bidraget, men at disse i stor grad må tilpasses til individet. Dette på grunn av at alle mennesker er ulike, og vil oppleve tilnærmingene forskjellig. Likevel settes det fokus på å legge til rette for å utvikle en god relasjon og bedre tilgangen til fysisk aktivitet. Her kan vernepleieren være kreativ og engasjert i egen yrkesutøvelse. Et viktig element er også å tilrettelegge for et miljø der fysisk aktivitet er tilgjengelig. På denne måten kan tjenestemottaker selv ta initiativ til å utføre aktiviteten, noe som innebærer at beslutningen er autonom. Glede knyttet til utførelse er et hovedpunkt for fortsettelse.

Title: The social ecucator’s contribution of physical activity for people with mental illnesses.

Purpose: The purpose is to find elements that can be helpful in the social educator’s contribution of physical activity. This as a supplement in the treatment of mental illnesses.

Method: Literature study as a method. A systematic literature search has led to 5 research articles that is relevant for the thesis question. One article is based on service providers' experiences, while the other four are based on experiences from service recipients.

Results: The results are summarized in three themes. Facilitation / access, autonomy and relation to the social worker.

Conclusion: The social educator is in a position to contribute to physical activity as a supplement in the treatment of mental illnesses. The conclusion is that there are several elements that are helpful in the contribution, but that these must be adapted to the individual. This is because that everyone is different, and will experience the approaches differently. Nevertheless, the focus is on facilitating the development of a good relation and better access to physical activity. Here, the social worker can be creative and engage in own professional practice. An important element is also to facilitate an environment where physical activity is available. In this way, the person can take the initiative to do the activity, which means that the decision is autonomous. That the activity is enjoyable is a key point for continuation.