Jordmor og helsesykepleiers ammeveiledning i barseltiden

Abstract

Introduksjon: Amming er forbundet med helsegevinst for mor og barn. Ammeveiledning er en sentral del av barselomsorgen som jordmødre og helsesykepleiere utøver. Myndighetenes mål er at mor kan amme barnet sitt, og at andelen barn som får morsmelk økes. Hensikten med studien var å frembringe kunnskap om hvilke erfaringer jordmødre og helsesykepleiere har med ammeveiledning i barseltiden. Metode: Data ble innhentet ved fokusgruppeintervjuer av et strategisk utvalg med 5 jordmødre og 10 helsesykepleiere i tre kommuner i Norge. Data ble analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Funn: Tre hovedtema ble identifisert: Kompetanse; teoretisk kunnskapsgrunnlag og praktiske ferdigheter, Samarbeid; samarbeid mellom jordmor og helsesykepleier, med eksterne samarbeidspartnere og nettverket, Mestring; å lykkes med ammeveiledning og utfordrende veiledningssituasjoner. Konklusjon: Bred kompetanse, individuell tilrettelegging og et godt samarbeid mellom de ulike aktørene kan påvirke kvaliteten av ammeveiledningen. Det er behov for videre forskning på samarbeid og empowerment i ammeveiledningen. Nøkkelord: ammeveiledning, barseltiden, jordmødre, helsesykepleiere, kompetanse, kvalitativ innholdsanalyse

Introduction: Breastfeeding is associated with health benefits. Breastfeeding counselling is a central part of the postnatal care provided by midwives and public health nurses. The central goal for the public authority is for mothers to be able to breastfeed the baby, and to increase the number of infants being breastfeed. The purpose of this study was to provide knowlegde about the experiences of midwives and public health nurses offering breastfeeding counselling during the postnatal period. Method: Data was collected by focus-group interviews with a purposive sample of 5 midwives and 10 public health nurses in three municipalities in Norway. Qualitative content analysis was used. Findings: Three major themes were identified: Competence: the theoretical knowledge basis and practical skills; Collaboration: collaboration between the midwife and the public health nurse, with external collaborators and network; Coping: succeeding with breastfeeding counselling and challenging situations. Conclusion: Broad competence, individual facilitation and good collaboration between the different actors can affect the quality of the breastfeeding counselling. Further research is needed to explore collaboration and empowerment in the breastfeeding counselling. Keywords: breastfeeding counselling, postnatal period, midwives, public health nurses, competence, qualitative content analysis.