| dc.description.abstract | Sammendrag: Et av kjennetegnene ved alvorlig depresjon er svært redusert aktivitet, samt utfordringer med å oppnå og ivareta aktivitetsbalansen. Disse utfordringene er ofte innenfor personlig hygiene, sosialisering, og arbeid. Ergoterapeuter benytter ofte aktivitetsbaserte tiltak i arbeid med denne pasientgruppen. Målet med denne studien er å finne ut hvordan personer med alvorlig depresjon opplever aktivitetsbalanse, hva som kjennetegner tiltak og hvordan disse aktivitetsbaserte tiltakene påvirker aktivitetsbalanse hos personer med alvorlig depresjon.
En scoping review strategi er benyttet for å undersøke hvilke tiltak som brukes, hvilken betydning de har på aktivitetsbalanse og hvilke prinsipper kjennetegner tiltak for denne brukergruppen. Funnene fra artiklene er analysert med tekstkondensering.
Funn viser at aktivitetsbasert tiltak for denne gruppen har et felles fokus på tidsbruk, samt å øke aktivitetsnivå ved bruk av aktiviteter som er meningsfulle for den enkelte. Forskning viser også at de i en alvorlig depressiv episode kan ha et større behov for økt sosial deltakelse og fysisk aktivitet. Metodene for å jobbe med denne brukergruppen er sterkt knyttet til kartlegging av aktiviteter og bevisstgjøring av tidsbruk. Det å øke tilfredshet med aktivitetsutførelse er også relevant for forbedret aktivitetsbalanse. Funnene viser mulige fokusområder og behandlingsmetoder i arbeid rettet mot aktivitetsbalanse. Videre drøftes disse funnene mot bakgrunnsinformasjon og teori for å legge frem forslag til praksisen av ergoterapi ved alvorlig depresjon og prøve på svare på problemstillingen.
Som ergoterapeuter har vi en unik kompetanse når det kommer til aktivitet og deltagelse. Ergoterapiens integrerte syn om helse og fokus på brukersentrering legger til rette for at aktivitetsteori blir innført i behandlingsstrategier i nye områder innen helse.
Nøkkelord: Alvorlig depresjon, aktivitetsbalanse, ergoterapi, aktivitet, tiltak | |
