Show simple item record

dc.contributor.advisorSandhya Vinay
dc.contributor.authorGabriel Tiller Rosenvinge og Eskil Aleksander Aadalen
dc.date.accessioned2021-09-25T16:28:45Z
dc.date.available2021-09-25T16:28:45Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80618268:80619011
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2783161
dc.description.abstractSammendrag Problemstilling: «Kan høreapparater utsette utviklingen av demens?» Metode: For å besvare problemstillingen har vi gjennomført en litteraturstudie som baseres på 10 selvvalgte, relevante studier med ulike metodevalg, hvorav 3 av studiene var kvalitative og 7 var kvantitative. I de ulike studiene er det også benyttet forskjellige metoder av deltakeroppfølging, samt ulike målemetoder for å vurdere både deltakernes kognitive status og deltakernes grad av hørseltap. Studiene ble funnet med søkeord som: Hearing loss, hearing aids, use, risk factor, delay, dementia, cognitive decline. Resultat: Funnene fra studiene viser forskjellige resultater hva gjelder høreapparaters mulige forebyggende effekt mot utvikling av demens. Tre av studiene oppnådde ingen kognitive fordeler, mens de resterende syv rapporterte kognitive fordeler på ulike vis. To av de tre studiene som ikke fant forbedring av kognitiv status, hadde til dels ambivalente funn som gjør at heller ikke disse kan utelukke kognitiv forbedring. Resultatanalysen avdekket fire gjengående temaer som enten kan ha vært påvirkende faktorer på resultatene som ble funnet, eller som anses relevante å belyse i sammenheng med problemstillingen. Derav: «metodevalg», «deltakerutvalg», «hypoteser som kan forklare sammenhengen mellom hørselstap og demens», og «høreapparatbruk». Selv om høreapparaters forebyggende effekt mot kognitiv svekkelse fremtrer som noe uklar, viser det seg at behandling av hørselstap ved bruk av høreapparater har en tydelig positiv effekt på brukernes livskvalitet og sosiale engasjement. Konklusjon: Litteraturstudien belyser viktigheten av tidlig oppdagelse og intervensjon av hørselstap, samtidig som viktigheten av tilstrekkelig informering om både hørselstap og demens blant alle helsesektorer. Det kommer frem at høreapparater tvilsomt kan korrigere de nevrodegenerative hendelsene som oppstår i hjernen ved demens. Derimot, kan den positive effekten høreapparater har på sosialt engasjement og livskvalitet, redusere aktivitetsbegrensninger og deltakerrestriksjoner – som igjen kan eliminere eller forebygge ytterligere fastslåtte risikofaktorer for utvikling av demens: sosial isolasjon, fysisk inaktivitet og depresjon. Nøkkelord: Demens, hørselstap, kognitiv svekkelse, høreapparater, risikofaktorer
dc.description.abstractAbstract Research question: «Can hearing aids delay the development of Dementia?” Method: In order to answer the problem, a literature study based on 10 self-chosen, relevant studies with use of different methods, whereas 3 of the studies were qualitative, and 7 quantitative. The included studies also took advantage of different methods of participant follow-up, as well as different methods to assess both the participants cognitive status and degree of hearing loss. The studies were found using keywords like: Hearing loss, hearing aids, use, risk factor, delay, dementia, cognitive decline. Results: The study findings showed different results in terms of hearing aids’ possible preventive effect on developing dementia. Three of the studies achieved no cognitive benefits using hearing aids, while the remaining seven reported cognitive benefits in different ways. Two out of three studies resulting in no benefits, had partly ambivalent findings that make them unable to rule out cognitive improvement. The result analysis revealed four recurring themes which may have affected the results, or which are considered relevant to illuminate in context of the problem of this literature study: “Choice of method”, “Participant selection”, “Hypotheses explaining the correlation between hearing loss and dementia”, and “The use of hearing aids”. Although hearing aids’ preventive effect on cognitive decline appears as somewhat obscure, it turns out that treating hearing loss with the use of hearing aids provides a positive effect on the user’s quality of life and social engagement. Conclusion: The literature study highlights the importance of early detection and intervention of hearing loss, as well as the importance of adequate information on both hearing loss and dementia across all health sectors. It emerges that hearing aids doubtfully can correct the neurodegenerative incidents that occur in the brain relative to dementia. However, can hearing aids’ positive effect on social engagement and quality of life reduce activity limitations and participant restrictions – which in turn can eliminate or prevent further determined risk factors on the development of dementia: social isolation, physical inactivity and depression. Keywords: Dementia, hearing loss, cognitive decline, hearing aids, risk factors
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKan høreapparater utsette utviklingen av demens?
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record