Fysioterapi i primærhelsetjenesten til barn og unge med uspesifikk og langvarig smerte - En kvalitativ studie om fysioterapeuters kompetansebehov i møte med barn og unge

Abstract

Bakgrunn Det er økt rapportering om uspesifikk og langvarig smerte blant barn og unge. Langvarig smerte har en rekke negative konsekvenser både for individet og samfunnet.

Hensikt Hensikten med oppgaven er å undersøke fysioterapeuters tanker og erfaringer i møte med barn og unge med uspesifikk og langvarig smerte, og utforske hva de trenger av kompetanse for å hjelpe disse barna.

Metode Det ble brukt kvalitativ metode for å innhente data fra ett fokusgruppeintervju med fire fysioterapeuter. Transkripsjonen ble gjort etter selve intervjuet, og senere analysert etter prinsippene i systematisk tekstkondensering.

Resultat Resultatene viser at fysioterapeutene er opptatt av å ha en helhetlig forståelse av barns smerte, og ser betydningen av å skape gode relasjoner til barnet og nærpersonene. Resultatene viser også at de vektlegger sin erfaringsbaserte kunnskap i arbeidet, og at de opplever både fordeler og utfordringer med det tverrfaglige samarbeidet.

Konklusjon For å kunne hjelpe barn og unge trenger fysioterapeuter mer kompetanse om barns smerte, personlighet og kroppslige uttrykk. De trenger også mer kompetanse i rollen som foreldreveileder og som formidlere av en biopsykososial smerteforståelse.

Background Reports of children and adolescents with nonspecific and chronic pains are increasing. Chronic pains have negative consequences for both the individual and society as a whole.

Purpose The purpose of this study is to examine physiotherapists' experiences in encounters with children and adolescents with non-specific and chronic pains and explore what competence they need to help them.

Method We have used a qualitative method to obtain data using a focus interview with four experienced physiotherapists. After the interview the transcript was written, and later analysed according to the principles of systematic text condensation.

Results In our view the method used resulted in clear findings. Firstly, they show how the physiotherapists are focused on having a biopsychosocial understanding of the child's pain and see the importance of creating a good relationship with both the child and parents. Secondly, the results show that they emphasize their experience-based knowledge in their practice, and that they experience both benefits and challenges with the interdisciplinary collaboration.

Conclusion Our results indicate that to be able to help the children and adolescents, physiotherapists need more competence about children and adolescents´ pain, personality and bodily expressions. In addition, they need more competence in meeting parents and how to convey a biopsychosocial understanding of pain.