Smertekartlegging hos postoperative pasienter

Abstract

Bakgrunn God og effektiv smertebehandling til postoperative pasienter er viktig for helhetlig rehabilitering, og kan være en utfordring. Denne bacheloroppgaven er derfor rettet inn mot bruk av kartleggingsverktøy som metode for å gi tilstrekkelig smertebehandling. Metode Min bacheloroppgave er en litteraturstudie basert på faglitteratur på smerte og empiri på temaet smertebehandling av postoperative pasienter, sett i sammenheng med teorier på den mellommenneskelige relasjonen hos sykepleier og pasient Jeg har satt sammenstilt denne litteraturen og empirien og gir svar på min problemstilling. Sammenfattet empiri Jeg har brukt fire kvantitative og tre kvalitative studier hentet fra anerkjente medisinske journaler. Disse bruker informasjon hentet fra pasienter, pasientjournaler og helsepersonell, både ved hjelp av intervju og spørreskjema. Empirien belyser bruken av kartleggingsverktøy både fra pasient og fagpersonell sin side, grad av kunnskap, opplæring og holdninger til smerte og belyser hvordan helsepersonell og pasient samhandler i smertekartlegging. Drøftelse I drøftelsen har jeg sett spesielt på sykepleieren sin rolle i smertekartlegging og vist at en trygg og god relasjon mellom sykepleier og pasient er en forutsetning for god og tett dialog. God kommunikasjon kan også forebygge mot at sykepleier foretar egne subjektive smertevurderinger. Videre har jeg sett på faktorer som er avgjørende for utførelsen av smertekartlegging og utfordringer som kan oppstå i kartleggingsfasen. Her viser jeg at tid og ressurser er en knapp faktor i bruken av kartleggingsverktøy. Samtidig er også manglende opplæring i systemene et hinder for god bruk.

Background Effective pain treatment to postoperative patients are important for a holistic rehabilitating, and this can be a challenge. This bachelor thesis is directed toward use of assessment tools as a way to give proper pain relief. Method My bachelor thesis is a literature study based on nonfiction literature about pain and empirical data on the theme pain treatment of postoperative patients. This is seen in context with theories on interpersonal aspects between the nurse and patient. I have assembled this literature and empirical data to give answer on my hypothesis. Summarized empirical data I have used four quantitative and three qualitative studies found in reputable medical journals. They use information retrieved from patients, patientjournals and health professionals, both through use of interviews and questionnaires. The empirical data highlights the use of pain assessment tools, both from the nurse and patient, degree of knowledge, training and attitude to pain and enlighten how health professionals and patients interacts in pain assessment. Discussion In the discussion I have highlighted nurse’s role in pain assessment and shown that a safe and good relation between a nurse and a patient is a condition for achieving a working dialogue. This communication is a factor for preventing that a nurse is making up own subjective pain assessments. Further on, I discuss the factors crucial for the execution of pain assessments and challenges that may arise under the assessment work. Here I will show that little time and resources is a factor for the use of assessment tools. Simultaneously, the lack of education in the systems are a obstacle for the right use.