Høygradig gliom: Ivaretakelse av psykososiale behov hos pasienter og omsorgspersoner

Abstract

Bakgrunn: Høygradig gliom er den mest alvorlige formen for hjernesvulst, og utgjør ca. 250 tilfeller årlig i Norge. I løpet av de siste 30 årene har forekomsten av hjernesvulst økt, men en vet fortsatt ikke hvorfor det oppstår, og det finnes ingen kurativ behandling. Median overlevelse er mellom 8-10 måneder og 2-5 år, avhengig av svulstens histologiske type, lokalisasjon og pasientens alder. I tillegg til fysiske symptomer som hodepine og kvalme, påvirkes også det kognitive og følelsesmessige hos pasienter med høygradig gliom, noe som ofte medfører store endringer i behov og roller, både for pasient og pårørende. Sykepleiers helhetlige ivaretagelse av pasient og pårørende blir dermed viktig.

Hensikt/problemstilling: Hensikten med denne litteraturstudien var å undersøke pasienter og omsorgspersoners opplevelser og psykososiale behov ved utredning og behandling for høygradig gliom, og hvordan denne kunnskapen kunne brukes av sykepleier til å sikre best mulig livskvalitet. «Hvordan kan sykepleier bidra for å sikre best mulig livskvalitet for pasienter med høygradig gliom og deres pårørende?»

Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie.

Resultater: Ut ifra funnene fra de åtte utvalgte forskningsartiklene kom det frem aspekter som angst, usikkerhet, følelse av tap og maktesløshet, men også følelser av mening, håp og indre styrke. Det var tydelige behov for informasjon og støtte fra helsepersonell, samt omsorgsfull og støttende kommunikasjon.

Konklusjon: Sykepleier kan gjennom helsefremmende kommunikasjon og etablering av en trygg relasjon tilby både informasjon og støtte til pasienter og omsorgspersoner, som kan sikre ivaretagelse av psykososiale behov og dermed også best mulig livskvalitet.

Nøkkelord: høygradig gliom, hjernesvulst, livskvalitet, psykososiale behov og sykepleie.