Show simple item record

dc.contributor.advisorBrænd, Jorunn Andrea
dc.contributor.advisorKrogseth, Bente
dc.contributor.authorVoldmo, Anja Amundsen
dc.date.accessioned2021-09-25T16:25:46Z
dc.date.available2021-09-25T16:25:46Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:81643445:24541112
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782987
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBakgrunn: Diabetes type 1 er en av de vanligste kroniske sykdommene hos barn og ungdom, og i Norge blir over 300 barn rammet hvert år. Diagnosen kommer som regel som et sjokk på familiene, og fører med seg et strengt regime av diabetesinjeksjoner, blodsukkermåling, kostopplegg og fysisk aktivitet. Som oftest er det foreldrene som får ansvaret for håndteringen av sykdommen. Dette krever en opparbeidelse av basalkunnskap om sykdommen i 1-2 uker på sykehus etter diagnosen. Denne litteraturstudien har som hensikt å samle kunnskap om foreldrenes behov for informasjon og emosjonell støtte i en slik turbulent og sjokkpreget tid. Videre vil det diskuteres hvordan sykepleieren kan anvende kunnskapen for å optimalisere møtet med foreldrene under innleggelsen etter diagnosen. Formålet er å utruste sykepleieren med nødvendig kunnskap for å kunne møte foreldrene best mulig og dermed forebygge utvikling av psykiske plager på sikt og sikre en gunstig behandling av barnet. Metode: Dette er en litteraturstudie basert på funn fra syv forskningsartikler. Disse er sett i lys av faglitteratur og Joyce Travelbees teori om sykepleierens mellommenneskelige aspekter. Resultat: Selv om mange foreldre rapporterte om en tilfredsstillende behandling av barnet, ble det også rapportert om sjokk og sorgfølelse etter diagnosen, samt et stort behov for emosjonell støtte og tid til bearbeidelse. Flere rapporterte også å bli overøst av klinisk informasjon umiddelbart etter innleggelse, da de ikke var i stand til å absorbere informasjonen. Dette virket overveldende til tross for et stort behov for informasjon. Kronologi, forståelig terminologi og repetisjon ble også funnet å være viktig for foreldre hva gjaldt informasjon. Konklusjon: For å bedre møtet med foreldre med et barn som nylig er diagnostisert med diabetes type 1, synes det å være mange tiltak som kan iverksettes av sykepleieren. Mange av disse sentreres rundt menneske-til-menneske-forholdet mellom sykepleier og forelder, som rommer både informasjonsutveksling og emosjonell respons. Mer norsk forskning på dette området er hensiktsmessig for å sikre reliabiliteten av funn og eventuelle sykepleietiltak i sammenheng med det norske behandlingstilbudet.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleÅ møte en forelder
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record