| dc.description.abstract | Bakgrunn: Forskning indikerer at en liten andel kvinner opplever psykiske helseutfordringer etter abort, og ambivalens til abortslutningen trekkes frem som én av risikofaktorene. Sykepleiere ser ut til å få et stadig større ansvar for abortkonsultasjoner, og denne studien ønsker å undersøke hvordan sykepleiere kan benytte en allerede eksisterende ressurs (abortkonsultasjonen) til å fremme helse hos disse kvinnene.
Hensikt: Å undersøker hvordan sykepleiere, gjennom støtte og veiledning i forberedende abortsamtaler og undersøkelser, kan bidra til å fremme helse hos kvinner som vurderer å ta abort. Problemstillingen er: Hvordan kan sykepleier fremme helse i abortkonsultasjoner hos kvinner som vurderer selvbestemt abort?
Metode: Studien er utformet som en allmenn litteraturstudie. Systematiske søk ble gjennomført, 6 primærstudier, og 1 oversiktsartikkel og 1 utforskende studie ble inkludert. Data ble analysert i henhold til de fire fasene som Evans (2002) foreslår i sin artikkel om syntese av kvalitative data.
Resultater: Resultatene viser at mange gravide kvinner opplever ambivalente følelser til å ta abort, og at tvil kan oppstå både før og under abortkonsultasjon. Kvinnene ønsker å ta autonome beslutninger, men søker likevel støtte fra sykepleiere i beslutningsprosessen. De samlede funnene viser at sykepleiere som jobber med abort bør ha gode kommunikasjonsevner, og at balansegangen mellom å avdekke ambivalens og samtidig være nøytral og ivareta kvinnenes autonomi, er krevende.
Litteraturstudien identifiserer 3 motstandsressurser fra Antonovskys teori om salutogenese, som ser ut til å være berørt hos kvinner som vurderer å ta abort: Sosial støtte, egoidentitet og kunnskap og intelligens.
Konklusjon: Abortkonsultasjon gir sykepleiere en unik mulighet til å identifisere og styrke kvinners motstandsressurser, slik at kvinnene kan oppleve økt mestringsfølelse og styrket helse. | |
