Vulva cancer og seksualitet

Abstract

Bakgrunn: Behandlingen for cancer vulva har fysiske og psykologiske innvirkninger på pasientens seksualitet. Seksualitet er et av kroppens grunnleggende behov. Sykdommen rammer flest eldre, men det er likevel behov for seksuell rehabilitering for alle aldersgrupper. Sykepleiere har som oppgave å veilede og gi informasjon om seksuelle endringer som følge av behandling, men temaet blir ofte forbigått.

Metode: Metoden er en litteraturstudie der kunnskap fra allerede eksisterende forskning, faglitteratur og teori baserer oppgaven. Oppgaven inkluderer ni forskningsartikler for å belyse problemstillingen.

Resultat: Pasienter gjennomgått behandling for cancer vulva har en betraktelig dårligere seksuell funksjon, og opplever psykologiske utfordringer som påvirker seksualiteten. Det er vist barrierer for veiledning om seksuell helse. Pasienter har ulike preferanser på tidspunkt for veiledning. Skriftlig informasjon oppleves tilstrekkelig, men samtale med helsepersonell gir pasientene økt mulighet for å stille spørsmål, diskutere bekymringer og få tilbud om passende tjenester. Pasienter rapporterte at samtale med helsepersonell gjorde det lettere for dem å håndtere seksuelle endringer.

Konklusjon: Veiledning fra helsepersonell om seksuell helse viser seg å være mangelfull. Dette til tross for pasientens store behov for veiledning og informasjon etter behandling for cancer vulva. Seksualitet og cancer vulva er tabubelagte emner, og pasienter opplever det som ubehagelig å snakke om temaene. Pasientene foretrekker at en kvinnelig sykepleier tar opp temaet, på et tidspunkt tilpasset pasientens individuelle behov. PLISSIT-modellen er vist å være et godt utgangspunkt for veiledning om seksuell helse for helsepersonell. Den mest foretrukne veiledningsmetoden fra pasienter er skriftlig informasjon etterfulgt av samtale med sykepleier. Sykepleieren må veilede om seksualtekniske hjelpemidler, og henvise til sexolog dersom det er behov for det.

Introduction: The treatment for vulvar cancer has physical and psychological effects on the patient's sexuality. Sexuality is one of the body's fundamental needs. The disease affects mostly elderly people, but there is still a need for sexual rehabilitation for all age groups. Nurses have the responsibility of guiding and to provide information about sexual changes as a consequence of the treatment, but the subject is frequently overlooked.

Method: The method is a literature study where knowledge from already existing research, academic literature, and theory founds the thesis. The thesis includes nine research articles to shed light on the topic.

Result: Patients undergoing treatment for vulvar cancer have a significantly poorer sexual function, and experience psychological challenges that affect their sexuality. Barriers to sexual health guidance have been shown. Patients have different preferences for the time of supervision. Written information is perceived as sufficient, but conversations with a nurse provide an increased opportunity to ask questions, discuss concerns, and be offered appropriate services. Talking to healthcare professionals made it easier to deal with sexual changes.

Conclusion: Guidance from health professionals on sexual health turns out to be deficient. This is despite the patient's major need for guidance and information after treatment for vulvar cancer. Sexuality and cancer vulva are taboo topics, and patients find it uncomfortable to talk about the themes. Patients prefer that female nurses address the topic at a time tailored to the patient's individual needs. The PLISSIT model has shown to be a good starting point for guidance on sexual health for health professionals. The most preferred method of guidance from patients is written information followed by a conversation with a nurse. The nurse must guide on sexual aids and refer to a sexologist if necessary.