Personsentrert omsorg for personer med demens
Abstract
Introduksjon: Artikkelen tar for seg helsepersonells erfaring og opplevelse av hva som er viktig for å fremme personsentrert omsorg på en enhet for personer med demens. Videre trekkes det paralleller mellom funn fra egen forskning og resultater fra eksisterende forskning.
Metode: For å undersøke hva helsepersonell vektlegger for å fremme personsentrert omsorg ble det gjennomført fire individuelle kvalitative intervju. Det ble også gjennomført to dager med feltobservasjon på en avdeling for personer med demens. Intervjuene og feltobservasjon ble gjennomført i mars 2021. Funnene er bearbeidet og analysert ved bruk av prinsippene for systematisk tekstkondensering.
Resultat: Funnene fra intervjuene og feltobservasjon viser at samtlige involverte helsepersonell vektlegger mye av det samme for å fremme personsentrert omsorg på avdelingen. De trekker blant annet frem økt aktivisering og fri bruk av sansehage som positive faktorer på avdelingen. Det var også felles enighet knyttet til faktorer som kan føre til forbedret fokus på personsentrert omsorg, herunder organisatoriske faktorer og enhetens oppbygging.
Konklusjon: Studien viser hva helsepersonell ved en avdeling for personer med demens vektlegger for å fremme personsentrert omsorg i deres arbeid. Det kommer frem at de har hatt en reduksjon i bruk av psykofarmaka, samt redusert utagerende atferd og uro blant beboerne på avdelingen, noe som begrunnes med deres fokus på personsentrert omsorg. Dette kan være en indikasjon på at helsepersonellet som har deltatt i studien arbeider personsentrert, og vet hva som skal til for å fremme god personsentrert omsorg for beboerne ved aktuell avdeling. Introduction: The objective of this article is to identify healthcare personnel´s experience when promoting person-centered care in a unit for people with dementia. Furthermore, parallels are drawn between my own research and existing research articles.
Method: In order to research what healthcare personnel emphasize when promoting person-centered care, four individual qualitative interviews were conducted. Two days of field observation were also conducted in a unit for people with dementia. Both the interviews and the field observation were completed in March of 2021. The findings have been processed and analyzed using the principles of systematic text condensation.
Results: The results show that the healthcare personnel involved in the study emphasize several similar factors in order to promote person-centred care in the unit. They highlight the increased amount of activity among their residents, as well as free use of the unit's sensory garden as positive factors. Organizational factors and the structure of the unit were listed as common factors among the healthcare personnel that could lead to improved focus on person-centered care.
Conclusion: The study shows what healthcare personnel at a unit for people with dementia emphasize in order to promote person-centred care in their work. The healthcare personnel refers to results of reduction in the use of psychotropic drugs, as well as reduced agitating and restless behavior among the residents of the unit. They believe these results spring from their focus on person-centred care in their unit. These results may be an indication that the healthcare personnel who have participated in the study have a good approach to working person-centred, and knows which factors that matter when promoting adequate person-centred care for the residents at their unit.