| dc.description.abstract | Bakgrunn: Håp er identifisert som et av de viktigste elementene i livet til mennesker med kreft, og er en viktig faktor i sykepleierens palliative pleie. Hensikten med litteraturstudien er å undersøke hvordan sykepleier kan fremme håp hos voksne og eldre pasienter med uhelbredelig kreft.
Metode: Litteraturstudie med seks kvalitative forskningsartikler og en kombinert kvantitativ og kvalitativ forskningsartikkel som belyser problemstillingen. Artiklene ble funnet gjennom systematiske litteratursøk i databasene Cinahl, Medline og Psychinfo.
Resultat: Studiene viste at pasienter ofte håper på livskvalitet, livsforlengelse og helbredelse. Håpet gir energi og hjelper pasientene til å finne mening i tilværelsen. Studiene viser at kun et fåtall diskuterer håp med sykepleiere, og sykepleiere mangler tid til dype samtaler. Enkelte sykepleiere kan være redde for å fremme falskt håp, og noen ser på håp som fornektelse av prognosen. Sykepleiere som skaper tillit, er positive og håpefulle gir pasienter håp. Pasientenes håp fremmes også av å bli bekreftet og anerkjent som et likestilt menneske.
Konklusjon: Sykepleiere må være åpne for at det finnes mange måter å fremme håp på. Noen pasienter har behov for dype samtaler og oppmerksomhet fra sykepleiere, mens andre får håp fra positive og håpefulle sykepleiere. Sykepleierens evne til å skape tillit og lytte til pasienten beskrives som viktige egenskaper for å fremme håp. Å bli bekreftet og anerkjent som et likestilt menneske er viktig. En likestilt relasjon gir mulighet for å støtte og utfordre pasienten, som kan bidra til å fremme pasientens håp.
Nøkkelord: Håp, uhelbredelig kreft, sykepleier | |