Hvordan kan sykepleieren ivareta verdigheten til sykehjemspasienten med demens i den terminale fasen?

Abstract

Bakgrunn: I 2020 var det flere enn 100 000 personer med demens i Norge. Det finnes ingen helbredende behandling av demens. De eldre bor i dag lengre hjemme, og er derfor mer skrøpelig når de først flytter til sykehjem. Mange av de eldre dør derfor på sykehjem.

Metode: Litteraturstudie er basert på syv originale forskningsartikler som har benyttet kvalitativ metode.

Resultat: Studiene viser at avklarende forhåndssamtaler kan bidra til kartlegging av pasientens ønsker. Pårørende er en god ressurs hos pasienten med demens. Varierende ønsker vedrørende å delta på beslutningsprosessen. Videre viser resultatet at sykepleierne møter på utfordringer som følge av dårlig samhandling, mangel på ressurser, mangel på faglig kompetanse og kunnskap. Videre utfordringer ved å sikre tilstrekkelig smertelindring for pasienter med demens i en terminal fase.

Konklusjon: For at sykehjemspasientens ønsker skal bli hørt, er kommunikasjon og relasjon viktig. Det hver enkelt opplever som en verdig død vil variere, og er svært individuelt. Sykepleieren bør ha avklarende samtaler om viktige spørsmål ved bruk av forhåndssamtaler. Det er viktig å unngå dilemma der man kan komme til å krenke sykehjemspasientens verdighet. Fokus på et helhetlig menneskesyn og tilstrekkelig symptomlindring vil derimot kunne bidra til en verdig død.