Hvordan kan sykepleier ivareta behov hos pårørende i en palliativ fase?

Abstract

Abstrakt Introduksjon: Palliasjon har blitt et sentralt fagområde i sykepleieryrket og har fokus på best mulig livskvalitet for pasienter gjennom fysiske, psykososiale og eksistensielle problemer. Likevel er det ikke bare pasienten som berøres i en palliativ fase, men også pårørende. Denne studien tar for seg hvordan man som sykepleier kan ivareta behov hos pårørende i en palliativ fase. Metode: For å besvare problemstillingen ble gjennomført et intervju med fire sykepleiere fra et Hospice. Intervjuene ble gjennomført digitalt, av hensyn til Covid-19 restriksjoner. Intervjuene ble analysert i tema, undertema og intervjutekst, før de ble kodet og satt sammen. Resultat: Resultatene viser at informantene legger stor vekt på å bygge tillit, være åpen og involvere pårørende så tidlig som mulig for å skape en god relasjon. Hvordan man står fram som sykepleier gjennom sorgreaksjoner hos pårørende blir fremhevet. Humor kommer også frem som et funn i studien. Det vises også enighet blant informantene om at pårørende kan være en ressurs både for sykepleiere og pasienter ved praktisk tilrettelegging og gode samtaler. Konkusjon: Det viser ingen store avvik fra allerede etablert teori og tidligere forskning. Funnene i studien viser at sykepleierne tilrettelegger kommunikasjon og informasjon til hver enkelt pårørende, tørr å snakke åpent og ærlig om døden. Dette krever gode kommunikative evner. Gjennom sykepleiers evne til å lese rommet, setter funnene lys på personsentrert kommunikasjon. I tillegg viser studien betydningen av humor i en palliativ fase.

Abstract Introduction: Palliative care has become a key subject area in the nursing profession and focuses on the best possible quality of life for patients through physical, psychosocial and existential problems. Nevertheless, it is not only the patient who is affected in a palliative phase, but also relatives. This study addresses how you as a nurse can take care of the needs of relatives in a palliative phase. Method: To answer the problem, an interview was conducted with four nurses from a Hospice. The interviews were conducted digitally, due to Covid-19 restrictions. The interviews were analyzed in topic, sub-topic and interview text, before they were coded and put together. Results: The results show that the informants place great emphasis on building trust, being open and involving relatives as early as possible to create a good relationship. How one stands out as a nurse through grief reactions in relatives is emphasized. Humour also emerges as a finding in the study. There is also agreement among the informants that relatives can be a resource for both nurses and patients through practical arrangements and good conversations. Conclusion: It shows no major deviations from already established theory and previous research. The findings of the study show that the nurses facilitate communication and information to each individual relative, dare to speak openly and honestly about death. This requires good communication skills. Through the nurse's ability to read the room, the findings shed light on person-centered communication. In addition, the study shows the importance of humour in a palliative phase.