Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTingvold, Laila
dc.contributor.authorBoholm, Ida Ulrikke
dc.date.accessioned2021-09-25T16:20:28Z
dc.date.available2021-09-25T16:20:28Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:78875574:47245805
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782795
dc.description.abstractIntroduksjon: Det finnes lite forskning på frivilliges innsats i samspill med de kommunale hjemmetjenestene i Norge. Samtidig foreligger det klare politiske målsetninger som inkluderer økt satsning på frivillige i helsesektoren, på bakgrunn av den demografiske utviklingen med flere eldre og mindre tilgang til offentlige tjenester. Økt frivillighet fremsettes også som et viktig bidrag i å redusere ensomhet og fremme folkehelsen, både for den som er frivillig og den som mottar frivillig innsats fra noen. Formålet med dette prosjektet er å skaffe nyttig innsikt i de frivilliges innsats, som tenkelig kan bidra til strategier for å rekruttere flere og bedre de forholdene som frivillige deltar under, samt skape informasjon som kan gi muligheter for økt samarbeid med hjemmebaserte tjenester. Problemstillingen for masterstudien er: «Hvilke motivasjoner, forventninger og erfaringer har frivillige med å bidra med innsats for eldre hjemmeboende som mottar hjemmebaserte tjenester?» Metode: Det ble brukt kvalitativ metode og 10 individuelle semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med frivillige i en Østlandskommune med rundt 15000 innbyggere. De frivillige ble rekruttert til studien via frivillighetskoordinator i kommunen. Deltakerne var i alderen 58-79 år og alle hadde vært frivillige i minimum 9 måneder inn mot eldre hjemmeboende i den aktuelle kommunen. Det innsamlede materialet ble analysert med en fenomenologisk analysemetode. Resultat/diskusjon: Studien viste at deltakerne hovedsakelig ble rekruttert til oppgaver som frivillige på direkte forespørsel, fra familie og venner som selv var frivillige, frivillighetskoordinator eller andre innen frivilligfeltet i kommunen. Det var lite tenkelig at deltakerne ville ta initiativ til å bli frivillig på egen hånd. Frivillighetskoordinator spilte en helt avgjørende rolle i arbeidet med oppfølging og informasjon til de frivillige. Ledig tid og ressurser, samt et iboende samfunnsengasjement, var sentrale motivasjonsfaktorer hos de frivillige, i tillegg til ønske om generasjonskontakt. Egen vinning i form av økt sosial kontakt var også blant motivasjonsfaktorene. Frivillig innsats representerte gjensidighet i form av at begge parter hadde nytte og glede av innsatsen, under forutsetning av en form for balanse i relasjonen. De frivillige hadde liten grad av samarbeid med hjemmetjenestene. Flere av deltakerne i masterstudien påpekte at de hadde klare retningslinjer å forholde seg til som frivillige, men at de var villige til å bidra med enkel praktisk bistand hjemme hos brukeren. Samtidig kunne utfordringer oppstå, og den frivillige kunne føle seg i en mellomposisjon mellom pårørende og offentlig hjemmetjeneste. Covid-19 pandemien medførte en oppgaveforflytning for de frivillige, men dette reduserte likevel ikke motivasjonen deres. Pandemien satte en stopper for opplæring og erfaringsutveksling, noe de frivillige ønsket mer av. Konklusjon: Funnene i masterstudien er i tråd med tidligere forskning når det gjelder motivasjonsfaktorer og erfaringer. Samtidig tilfører funnene nyttig kunnskap rundt rekruttering, gjensidighet og frivilliges potensielle bidrag når det gjelder innsats for eldre hjemmeboende som mottar hjemmetjenester. På bakgrunn av nasjonalt fokus på økt inkludering av frivillige i helse- og omsorgssektoren, anses det som avgjørende at det kontinuerlig gjennomføres forskning og målrettet arbeid i frivillig sektor. Nøkkelord: Frivillighet, rekruttering, gjensidighet, samskaping, kommunale omsorgstjenester.
dc.description.abstractIntroduction: The elderly population is growing, and todays’ public services are expected to fall short in meeting the requirements which this demographic development presents. Norway has clear objectives to boost the inclusion of volunteers in the healthcare sector, as expanding volunteer involvement can contribute towards promoting public health and reducing loneliness in both the provider and the recipient of the voluntary effort. However, there is limited research examining the effort of volunteers in collaboration with the home-based long-term care (LTC) services. Aiming to fill the gap, this research paper asks, “what motivations, expectations and experiences do volunteers have in contributing to elderly who receive home-based services?” The purpose of this research is to gain useful insight into volunteers' efforts and thereafter, conceivably contribute to create strategies for increased requirement, better the conditions in which volunteers participate, and create information to facilitate opportunities for better collaboration with home-based services. Methods: This qualitative study enrolled 10 volunteers aged 58-79 years from a municipality in the east of Norway, concluding approximately 15 000 inhabitants. The study-participants were recruited by the municipality’s volunteer coordinator. Semi-structured interviews were performed individually. The participants had been volunteering towards elderly home-residents for >9 months. The collected data was assessed using a phenomenological analysis. Results/Discussion: The participants were recruited as volunteers mainly on a direct request from family and friends who were volunteers themselves; via a volunteer coordinator; or through others in the volunteer community in the municipality. It was almost unimaginable that the participants would become a volunteer on their own initiative. The volunteer coordinator played a crucial role in following-up and providing information to the volunteers. Key motivating factors to become a volunteer included having the available time and resources to do so, an inherent community involvement, the desire for generational contact, and other personal gains, such as increased socialization. Volunteering achieves its full potential when both the provider and the receiver enjoy and benefit from the voluntary efforts. The volunteers had little cooperation with home-care services. Several of the participants in the study were bound to follow set guidelines as volunteers, however, they were still willing to perform some practical tasks in the recipient's home. Challenges could arise, and the study-participants occasionally found themselves positioned in the grey-zone between relatives and public home care. The Covid-19 pandemic led to new and more practical tasks for the volunteers, although it did not influence their motivation. The pandemic stopped all training and opportunities to exchange experiences with others, which was characterized as a loss to the study-participants. Conclusion: The findings in this study related to volunteers’ motivational factors and experiences are in line with previous research. Simultaneously, the findings also provide useful knowledge about recruitment, reciprocity, and the potential utilization of volunteering, when considering efforts for the elderly who receive home-care services. Considering the national focus on increased inclusion of volunteers in the healthcare sector, it is crucial that research and targeted work in the voluntary sector is carried out continuously. Keywords: Volunteering, recruitment, reciprocity, co-production, long-term care (LTC) services.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title«En gang frivillig, alltid frivillig!» Hvilke motivasjoner, forventninger og erfaringer har frivillige med å bidra med innsats for eldre hjemmeboende som mottar hjemmetjenester? En kvalitativ studie.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel