Interaksjon mellom familiehistorikk og miljøfaktorer i risiko for astma og eksem blant barn

Abstract

Bakgrunn: Allergirelaterte sykdommer antas å utvikle seg som følge av komplekse mekanismer der både gener og miljø interagerer. Likevel er kunnskapen om slike interaksjoner begrenset da det har vist seg utfordrende å studere, blant annet fordi individet eksponeres for en rekke forskjellige faktorer som alle spiller inn på sykdomsrisiko. Formålet med dette prosjektet var derfor å undersøke interaksjon mellom familiehistorikk og et samlet sett av miljøfaktorer i risiko for astma og eksem blant barn. Metode: Det ble gjennomført en sekundær analyse av data fra PACT-studien («the Prevention of Allergy Among Children in Trondheim»). Datamaterialet besto av informasjon om arv, livsstil og helsetilstand innsamlet via spørreskjema under svangerskapskontroll og helsekontroll for barn. Eksponeringer under svangerskap og i løpet av det første leveåret ble undersøkt med hensyn til nåværende astma ved 6 års alder og kumulativ insidens av eksem. Samlet miljøeksponering ble målt gjennom en risikoskår basert på kumulativ eksponering for flere antatte risikofaktorer. Logistiske regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke hovedeffekter. Interaksjoner ble undersøkt på både multiplikativ skala i logistiske regresjonsmodeller, og på additiv skala gjennom «relative excess risk interaction» (RERI), «attributable proportions» (AP) og «synergy index» (S). Resultater: Allergirelatert sykehistorikk hos foreldre var tydelig assosiert med både astma og eksem. Få av de undersøkte miljøfaktorene viste tydelige assosiasjoner til sykdommene hver for seg, men kumulativ eksponering indikerte et dose-respons forhold mellom antall miljøeksponeringer og risiko for både astma og eksem. Interaksjonsanalyser indikerte en superadditiv effekt mellom familiehistorikk og grad av miljøeksponering og risiko for astma, men estimatene var upresise med vide konfidensintervall. Tegn til positiv multiplikativ interaksjon ble også observert, men med lavere presisjon. For eksem ble det ikke observert noen tydelig interaksjon, hverken på multiplikativ eller additiv skala. Konklusjon: Det ble funnet tegn til interaksjon mellom familiehistorikk og samlet miljøeksponering på risiko for astma ved 6 års alder, der effekten av miljøeksponering var sterkere blant barn av foreldre med allergirelatert sykehistorikk. Disse effektene var mest tydelig på additiv skala, men estimatene var usikre. Det er også en mulighet for at systematiske feil kan ha påvirket resultatet. Generaliserbarheten av disse funnene er derfor begrenset, og det er behov for flere studier som undersøker det komplekse samspillet mellom genetisk predisposisjon og samlet miljøeksponering på risiko for allergirelatert sykdom.

Introduction: Allergy-related diseases are believed to develop as a result of complex mechanisms involving interaction between both genes and the environment. Still, current knowledge about such interactions is limited as it has proved challenging to study. Partly because the individual is exposed to several different environmental factors, all of which plays a part in disease risk. The aim of this project was to investigate interaction between family history and a summation of several environmental exposures on the risk of developing asthma and eczema in childhood. Method: A secondary analysis using data from the PACT-study («the Prevention of Allergy Among Children in Trondheim») was performed. Information about heritage, lifestyle and state of health was collected through questionnaires during routine prenatal and child health follow-up. Exposures during pregnancy and within the first year of life was investigated with respect to current asthma at 6 years of age and cumulative incidence of eczema. The summation of environmental exposures was measures using a risk score based on cumulative exposure. Logistic regression analysis was used to investigate main effects. Interactions were assessed on both a multiplicative scale using logistic regression, and on an additive scale using calculations of “relative excess risk interaction” (RERI), “attributable proportions” (AP), and “synergy index” (S). Results: A history of parental allergy-related disease was strongly associated with both asthma and eczema. Few of the environmental factors showed clear associations with the outcomes when investigated individually, but a dose-response relationship between cumulative exposure and the risk of both asthma and eczema, was indicated. Interaction analysis suggested a super-additive effect between family history and degree of environmental exposure on risk of asthma, but the estimates were imprecise. A positive multiplicative interaction was also implicated, but with lower precision. No clear interaction effect was observed for eczema, neither on a multiplicative nor additive scale. Conclusion: The results of this project indicated an interaction effect between family history and total environmental exposure on the risk of having current asthma at 6 years of age. The effect of environmental exposure was stronger among children with parental history of allergy-related disease. These effects were more evident on an additive scale, but the estimates were uncertain. Systematic error may also have affected the result. The generalizability of these findings may therefore be limited. Further research is needed to investigate the complex interplay and joint effects of genetic predisposition and environmental exposures on the risk of allergy-related disease.