Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRistad, Tone
dc.contributor.authorUndseth, Marthe Bakken
dc.date.accessioned2021-09-25T16:18:52Z
dc.date.available2021-09-25T16:18:52Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:60382273:30422280
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782744
dc.description.abstractInnledning: Artikkelen utforsker sykepleiers rolle som vesentlig aktør i det selvmordsforebyggende arbeidet i psykisk helsevern. Studien som artikkelen bygger på hadde til hensikt å belyse avgjørende elementer av sykepleiers kliniske kompetanse i arbeidet med inneliggende, selvmordsnære pasienter. Metode: For å besvare problemstillingen ble det benyttet kvalitativ metode. Tre semistrukturerte intervjuer ble gjennomført i mars 2020, med informanter ansatt i psykisk helsevern. Utvalget besto av to sykepleiere og én vernepleier, alle med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Intervjudata ble organisert i koder ved hjelp av systematisk gjennomgang, inspirert av stegvis-deduktiv-induktiv metode. Resultater: Tre sentrale tema framsto som særlig betydningsfulle i sammenheng med sykepleiers kliniske kompetanse i denne sammenhengen: Observasjon, intuisjon, og relasjonskompetanse. Resultatene indikerer at ingen av disse elementene kan stå alene som formålstjenlige verktøy, men er gjenstand for gjensidig avhengighet. Erfaring framsto som den viktigste forutsetningen for at alle kompetanseelementene kunne anvendes på en hensiktsmessig måte. Faktorer som mangel på tid og ressurser ble av flere sett som en negativ påvirkning på sykepleiers mulighet for å utnytte potensialet i pasientrelasjonen. Samtlige av informantene så sykepleierrollen som sentral og uunnværlig i det forebyggende arbeidet med inneliggende pasienter i psykisk helsevern. Konklusjon: Sykepleiers rolle som aktør i det forebyggende arbeidet er utvilsomt vesentlig. Da erfaring er av avgjørende betydning for praktisk anvendelse av sentral kompetanse, behøves mer forskning på hvordan man best kan tydeliggjøre og systematisere erfaringsbasert kunnskap. På bakgrunn av at sykepleiers bidrag i tverrfaglig forebyggende arbeid er sterkt forankret i pasientnære relasjoner, bør organisatoriske forhold tilrettelegges for at sykepleier i størst mulig grad bruker tid på relasjonsbygging og kommunikasjon med pasienten.
dc.description.abstractIntroduction: This article explores the nurse’s role as a key contributing party to preventing suicide within the mental health sector. The purpose of the preliminary study was to highlight central elements of the nurse’s clinical competencies, that may be beneficial to the preventative work with psychiatric in-patients. Method: Qualitative research was employed in order to explore the chosen topic. Three semi-structured interviews were carried out in March 2020, with three employees within the mental health sector in Norway. The sample consisted of two nurses and one social educator, all with postgraduate diplomas in mental health care. The raw data was systematically organised into codes, inspired by a step by step deductive inductive method. Results: Three central topics emerged as particularly relevant in connection with the nurses’ clinical competencies in this context: observation, intuition and relational skills. The findings suggest that none of these elements are effective in isolation; they are mutually dependent. Clinical experience stood out as the main prerequisite for the nurse’s practical application of these tools. Several of the participant viewed factors like lack of time and resource as negative influence on their ability to fully exploit the therapeutic potential in their relation to the patient. All of the participants viewed the nurse’s role as pivotal in suicide prevention, in a mental health in-patient setting. Conclusion: The nurse’s role in psychiatric in-patient suicide prevention seems unequivocally significant. In order for the nurses’ central competencies to be suitably employed, clinical experience is key. Hence, more research is needed into how experienced based knowledge can be vocalised, systemised and shared. The nurse’s contribution to the interdisciplinary suicide prevention work is deeply rooted in the nurse/patient relationship. In light of this, organisational shifts towards more time spent interacting with the patient may be beneficial.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleSykepleierkompetansen: en vesentlig ressurs i selvmordsforebyggende arbeid i psykisk helsevern?
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel