Omtaksanalyse ved St. Olavs hospital - Årsaker og omfang ved røntgen thorax

Abstract

Introduksjon: Denne studien tar for seg en viktig radiograffaglig utfordring; bildeomtak ved konvensjonell røntgen, med fokus på thorax-undersøkelser. Omtaksanalyser brukes som et verktøy i kvalitetssikringsarbeid for å kartlegge omfanget og årsak til omtak. Grundige analyser av omtak er vesentlig for å bedre kvaliteten av radiologiske undersøkelser, pasientsikkerheten og radiograffaglig arbeide.

Hensikt: Hensikten med studien er å kartlegge omfanget av bildeomtak og årsaker til dette, slik at man i fremtidig forskning kan finne tiltak som reduserer unødvendig eksponering.

Metode: Studien er en empirisk registerstudie, med en kvantitativ tilnærming. Studien er utført på ett røntgenlaboratorium ved St. Olavs hospital, og registrering av data ble gjort prospektivt. Datainnsamlingen foregikk over en tidsperiode på 28 dager og data ble ført inn i et registreringsskjema.

Resultat: Det ble totalt eksponert 469 røntgen thorax-bilder, hvorav 46 av bildene var omtak. Dette gir en omtaksrate på 9,8%. «Kutt av interesseområde» utgjorde 74% av omtakene. 68% av omtakene viste seg å være tatt etter klokken 12 på dagvakt, og det er flest omtak første halvdelen av uken.

Konklusjon: Hovedårsaken til bildeomtak er feilposisjonering. Omtaksraten på St. Olavs hospital er høyere enn ved andre norske sykehus. Videre ville det vært fordelaktig og ta i bruk et felles system for kvalitetssikring ved konvensjonell røntgen, med tanke på klassifisering og identifisering av bildeomtak.

Introduction: This is a study of rejected images on thorax procedures, which is a radiographic challenge. A reject analysis is used as a tool in quality assurance work to map the extent of rejected images. Thorough analysis of rejections is essential to improve the quality of radiological examinations, patient safety and radiographic work.

Purpose: This study aims to map the extent of and the reason for the image rejections. The study will hopefully contribute to future research and find necessary measures to reduce image rejection.

Method: The study is an empirical register study with a quantitative approach. This study was performed in one X-ray laboratory, and registration of data was done prospectively. The data collection took place in 28 days and was registered in a form.

Results: A total of 469 thorax images were exposed, of which 46 were rejected. This gives a rejection rate of 9,8%. «Cut of anatomy» accounted for 74% of the rejections. 68% of the rejections have been exposed after 12 pm during dayshift, and there are more rejections in the first half of the week.

Conclusion: The main reason for image rejection is incorrect positioning. The rejection rate at St. Olavs hospital is higher than in other Norwegian hospitals. Based on this research, it may be interesting to look at the extended radiation dose that the patient receives due to image rejection. Furthermore, it would be advantageous to use a standard system for quality assurance in conventional x-ray to understand classifications and identify rejected images.