Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorErnstsen, Linda
dc.contributor.advisorTjønna, Arnt Erik
dc.contributor.authorHagen, Linn Marita
dc.date.accessioned2021-09-25T16:17:33Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:57720759:55710470
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782705
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn. Angstlidelser er assosiert med utviklingen- og progresjon av kardiovaskulære sykdommer. Økt prevalens av angstsymptomer hos individer med metabolsk syndrom har nylig blitt rapportert. Individer med metabolsk syndrom har en allerede forhøyet risiko for å utvikle kardiovaskulære sykdommer og å ha angst i tillegg kan øke denne risikoen ytterligere. Det er derfor viktig å finne en behandling for denne tilstanden. Aerob intervalltrening har blitt anerkjent for å være mer effektivt enn kontinuerlig trening med moderat intensitet på flere utfall, noe som ikke blitt undersøk på angstsymptomer hos individer med metabolsk syndrom enda. Hensikt. Hensikten med denne studien var i hovedsak å beskrive prevalensen av angst i et utvalg av voksne med metabolsk syndrom og undersøke effekten av ulike volum av høyintensitetsintervaller sammenlignet med dagens treningsanbefalinger om kontinuerlig trening på moderat intensitet i å redusere angstsymptomer hos voksne med metabolsk syndrom. Det var også ønskelig å undersøke om en økning i oksygenopptak kan forklare resultatene. Metode. Denne studien brukte data fra en randomisert multisenterstudie, hvor hovedutfallet var forskjellige kardiovaskulære parametere. 135 personer fra Norge og Tyskland er inkludert i studien, og randomisert til enten 1x4 min høyintensitetsintervaller (1- HIIT), 4x4 min høyintensitetsintervaller (4-HIIT) eller kontinuerlig trening på moderat intensitet (MICT). Deltakerne ble undersøkt for angstsymptomer og oksygenopptak ved baseline, etter en 16-ukers treningsintervensjon og ved 1-års oppfølging. Angstsymptomer ble målt ved den validerte Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), og analyser av forskjeller på endringer mellom gruppene ble analysert med Kruskal-Wallis. Wilcoxon Signed Ranks test ble brukt til å undersøke endringer i angstsymptomer innad i gruppene og på hele utvalget. En-veis ANOVA ble brukt for å analysere forskjeller i endringen mellom gruppene i VO_2peak, mens one-sample t-test ble brukt på endringer innad i gruppene og på hele utvalget. Resultat. 25% av hele utvalget i denne studien viste høye angstnivåer. Det var en statistisk signifikant reduksjon i angstsymptomer innad i 4-HIIT-gruppa både fra baseline til 16 uker (p= 0.02), og fra baseline til 1-års (p=0.05), men det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene. I analyser på hele utvalget, var det en statistisk signifikant reduksjon i angstsymptomer både fra baseline til 16-uker (p= 0.01) og baseline til 1-års (p=0.04). VO_2peak-analyser viste en signifikant økning i oksygenopptak på alle gruppene (p=0.00), men det var ingen forskjell mellom gruppene etter 16 uker (p=0.07). I hele utvalget ble det funnet en statistisk signifikant økning fra baseline til 16 uker (p= 0.00). Konklusjon. Forekomsten av angst blant voksne med metabolsk syndrom var betydelig høyere enn i den generelle befolkningen. HIIT og MICT var like effektivt i å redusere angstsymptomer, så å øke det fysiske aktivitetsnivået gjennom aerob trening kan derfor være en effektiv måte å redusere angstsymptomer hos voksne med metabolsk syndrom på. Veiledet trening for å øke oksygenopptak er et viktig tiltak for å redusere kardiovaskulær risiko hos voksne med metabolsk syndrom. Nøkkelord: Metabolsk Syndrom; Angst; Angstsymptomer; Aerob trening; HIIT; MICT
dc.description.abstractAbstract Background. Anxiety disorders are associated with the onset and progression of cardiac disease. Increased prevalence of anxiety symptoms has recently been reported amongst people with the metabolic syndrome. Individuals with the metabolic syndrome are already at high risk for developing cardiovascular disease (CVD) and having comorbid anxiety symptoms could increase risk of CVD, demonstrating the need for proper treatment for this comorbid state. Aerobic interval training has been established to be more effective than moderate continuous runs on several outcomes, however, this has not been investigated on anxiety symptoms in individuals with MetS. Objective. The primary aim of the current study was to describe the prevalence of caseness anxiety in a sample of adults with MetS and to investigate the efficacy of different volumes of high intensity interval training (HIIT) compared to current exercise guidelines of moderate-intensity continuous training (MICT) in reduction of anxiety symptoms in adults with MetS. The secondary aim is to assess if change in aerobic capacity may explain the result. Methodology. This study used data from a randomized multicentre trial with a between subject design, and the primary outcome was different cardiovascular parameters. 135 patients from medical centres in Norway and Germany are included and were randomly assigned to either 1x4 min- high intensity interval training (1-HIIT, n=39), 4x4 min- high intensity interval training (4-HIIT, n=51) or moderate intensity continuous training (MICT, n=45). Participants were assessed for anxiety symptoms and VO_2peak at baseline, after a 16 weeks training intervention and at 1-year follow-up. Anxiety symptoms data were measured by the validated Hospital, Anxiety and Depression Scale (HADS-A). In the HADS analysis the Kruskal Wallis test was used to determine changes between the groups, and Wilcoxon Signed Ranks tests for changes within each group and across all observations. The one-way ANOVA was used to determine changes in VO_2peak between the groups, while one-sample t-tests were performed to determine changes within each group and across all observations. Results. In the total sample, 25% had elevated levels of anxiety symptoms indicating caseness anxiety. From baseline to 16 weeks and baseline to 1-year, only the 4-HIIT group showed a significant reduction in anxiety symptoms (p=0.02, p=0.05), however, there was no difference in the reduction between the groups (p=0.23, 0.76). In the pooled analysis there was a significant reduction from baseline to 16 weeks (p=0.01) and baseline to 1-year (p=0.04). All groups showed a significant increase in VO_2peak from baseline to 16 weeks (p=0.00), with only a tendency towards a significant difference between the groups (p=0.07). There was a significant increase in VO_2peak from baseline to 16 weeks (p=0.00) in the pooled analysis. Conclusion. The prevalence of anxiety symptoms in this sample of adults with metabolic syndrome was considerably higher compared to the general population. HIIT and MICT were equally effective in reducing anxiety symptoms, thus, increasing weekly physical activity levels through aerobic exercise may be an effective strategy to reduce anxiety symptoms in this population. Supervised training improving aerobic capacity is an additional benefit for the reduction of CVD-risk in adults with metabolic syndrome. Key words: Metabolic Syndrome; Anxiety; Anxiety Symptoms; Aerobic Exercise; HIIT; MICT
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleHigh intensity interval training in reduction of anxiety symptoms in adults with the metabolic syndrome: Secondary analyses from the multicenter study EX-MET
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel