Associations between hedonic appetite, eating behavior traits and weight loss outcomes ten years after Roux-en-Y gastric bypass

Abstract

Bakgrunn: Fedmekirurgi er den beste behandlingen for å oppnå et langvarig vekttap. Likevel opplever en gruppe av fedmeopererte et vekttap som ikke er optimalt, og/eller vektoppgang etter vektnedgangen. De nøyaktige årsakene til dette er ikke kjent.

Hensikt/mål: Formålet med denne studien var å sammenligne hedonisk appetitt, matpreferanser og spiseatferd mellom de som opplever et ikke optimalt vekttap – og de som opplever et optimalt vekttap 10 år etter fedmekirurgi, samt sammenligne assosiasjonen med prosentvis tap av overvekten (BMI > 25 kg/m2).

Metode: Denne studien var en tverrsnittstudie der deltakere som hadde gjennomført RYGB for ≥ 10 år siden ble delt inn i to grupper: Suboptimalt vekttap (< 50% av overvekten) og optimalt vekttap (> 50% av overvekten). Kroppsvekt og kroppssammensetning, hedonisk sult (Power of Food Scale (PFS)) matpreferanser og belønningsfølelse fra mat (Leeds Food Preference Questionnaire (LFPQ)) og spiseatferd (Dutch Eating Behavior Questionnaire (DEBQ), Three-Factor Eating Questionnaire (TFEQ), en kortere versjon av Trait og State Food Cravings Questionnaires (FCQ-S and FCQ-T-r)) ble undersøkt.

Resultater: 33 deltakere (30 kvinner) med en gjennomsnittlig alder på 51 år og BMI på 35,4+10,1 kg/m2, ble rekruttert fra en oppfølgingsstudie etter fedmekirurgi (BAROBS). Emosjonell spising og tilhørende underkategorier (DEBQ), overspising og sult (TFEQ), og lyst på mat (FCQ-T-r) (P<0,01, for alle) var høyere i gruppen med suboptimalt vekttap. En signifikant invers korrelasjon ble funnet mellom de tidligere nevnte variablene og prosentvis tap av overvekten. En signifikant høyere samlet score, og score fra kategoriene mat tilstede og mat tilgjengelig (P<0,001, for alle) fra PFS ble også sett hos gruppen med suboptimalt vekttap. En signifikant invers korrelasjon ble også funnet mellom variablene tidligere nevnt og prosentvis tap av overvekten. LFPQ viste en signifikant høyere bevisst preferanse og motivasjon (P<0,05, for begge) for søt mat med høyt fettinnhold i fastende tilstand i gruppen som hadde suboptimalt vekttap.

Konklusjon: Suboptimalt vekttap var assosiert med en mer dysfunksjonell spiseatferd og en høyere hedonisk appetitt. Framtidige prospektive longitudinelle kliniske studier bør forsøke å identifisere i hvilken grad disse faktorene påvirker vekt etter RYGB.

Background: Despite bariatric surgery being the most efficient treatment for sustained weight loss, a subgroup of individuals experiences suboptimal weight loss (SWL) and/or weight regain (WR). The exact reasons for this phenomenon remain unknown.

Purpose/aim: The primary aim of this study was to compare hedonic hunger, food preferences and food reward, and eating behavior traits between participants with SWL versus optimal WL (OWL) 10 years after Roux-en-Y gastric bypass (RYGB), and their association with percentage of excess weight loss (%EWL). Material and method: This was a cross sectional study where participants who underwent RYGB ≥ 10 years ago were divided into SWL (WL < 50% of excess weight) and OWL (WL > 50% of excess weight). Body weight and composition, hedonic hunger (Power of food scale (PFS)) food preferences and food reward (Leeds Food Preference Questionnaire (LFPQ)) and eating behavior (Dutch Eating Behavior Questionnaire (DEBQ), Three-Factor Eating Questionnaire (TFEQ) and the Food Cravings Questionnaires State and Trait-reduced (FCQ-S and FCQ-T-r)) were assessed.

Results: 33 participants (30 women) with a mean age of 51 years and a mean BMI of 35.4+10.1 kg/m2 were recruited from the bariatric surgery observation study (BAROBS). Emotional eating and its subcategories diffuse emotions and clearly labelled emotions (DEBQ), disinhibition and hunger (TFEQ), and cravings (FCQ-T-r ) (P<0.01 for all), were significantly higher in the SWL group. A significant inverse correlation was found between the variables previously mentioned and %EWL. A significant higher aggregated score, food present and food available (P<0.001, for all) derived from the PFS was also seen in the SWL group. A significant inverse correlation was also found between the variables previously mentioned and %EWL. Explicit liking and explicit wanting (LFPQ) showed a significant higher food preference and food reward for high-fat sweet foods (P<0.05, for both) in the SWL group.

Conclusion: SWL and WR after RYGB are associated with dysfunctional eating behaviors and increased hedonic appetite. Future prospective longitudinal clinical trials should aim to identify in which degree different aspects of dysfunctional eating behaviors and hedonic appetite modulate EWL and WR after RYGB.