T2–mapping: Normalverdier for T2- tid i hjertemuskel hos kvinner ved 1.5T MR.

Abstract

Sammendrag Magnetisk resonanstomografi (MR)–undersøkelse av hjertet har blitt et svært viktig redskap for diagnostisering og oppfølgning av pasienter med hjertesykdom. En lovende ny teknikk er T2-mapping av hjertet. T2-mapping kan bidra med å avdekke økt T2-tid i hjertemuskelen (myokard) som uttrykk for økt væskemengde, noe som ofte oppstår ved hjertesykdom. For å vite om en målt T2-tid er normal eller patologisk må denne sammenlignes med kjente normalverdier fra hjertefriske personer. Ettersom normalverdier for T2-tid varierer mellom ulike MR-maskiner, er man imidlertid avhengig av å etablere lokale normalverdier for hver MR-maskin.

Studiens mål Målet med denne studien var å etablere normalverdier for T2-tid i myokard hos hjertefriske kvinner undersøkt ved 1.5T Siemens MAGNETOM Aera MR, ved Ålesund sykehus.

Metode Data i denne studien er hentet fra kvinner som allerede er inkludert i en større forskningsstudie og har fått utført MR hjerte med en T2-mapping sekvens ved Ålesund sykehus. Det er inkludert 39 hjertefriske kvinner i alder 37-70 år. Myokard ble delt inn etter American Heart Associations (AHA) 17-segment-modell. T2-tid ble målt for hele myokard (segment 7-12) i et midtventrikulært kortaksesnitt, heretter kalt global T2-tid. Det ble også målt en T2-tid for septum (segment 8 og 9) og for hvert av segmentene 7-12. Pasientene ble delt inn i tre aldersgrupper (37-50 år,51-60år og 61-70år) for å undersøke om det var sammenheng mellom alder og T2-tid. Målenes reproduserbarhet (intrarater- og Interrater-reliabilitet) ble analysert ved hjelp av intraklasse korrelasjonskoeffisient (ICC). Intrarater reliabilitet ble undersøkt ved repeterte målinger av global T2-tid utført av samme observatør mens Interrater-reliabilitet ble utført ved å sammenligne målinger utført av to observatører. Målinger av global T2-tid ble også repetert etter at sykehusets bildelagringssystem (PACS) ble oppdatert.

Resultater Gjennomsnittelig global T2-tid for hele utvalget var 47.0 ± 3.2 milisekund (ms) og det var ikke statistisk signifikant forskjell sammenlignet med T2-tid i septum (46.9 ± 3.6ms, p = 0.94). Det var ingen statistisk signifikant forskjell i T2-tid mellom aldersgruppene (p = 0.62). Det var god intra- og interrater-reliabilitet med ICC på henholdsvis 0.83 og 0.85. I de individuelle AHA segmentene 7-12 varierte T2-tid mellom 44.6 og 48 ms. Global T2-tid målt i ny versjon av PACS var 46.0 ± 3.3 ms, og var statistiske signifikant forskjellig fra gammelt PACS, men forskjellen var for liten til å være av klinisk betydning.

Konklusjon Denne studien har etablert normalverdier for T2-tid i myokard for kvinner med en metode som viser god intra- og interrater-reliablitet. Det var ingen signifikant forskjell i T2-tid mellom ulike aldersgrupper.

Nøkkelord: MR; Hjerte; T2-mapping; Normalverdier; Referanseverdier; Reproduserbarhet; Hjertesykdom

Abstract Cardiovascular magnetic resonance imaging (CMR) is an increasingly important diagnostic tool. A promising new MRI sequence, T2 mapping, can uncover increased T2 values in the cardiac muscle (myocardium). Increased T2 values correspond to increased fluid content and is usually a result of pathological processes. To know if a T2 value is pathological or not, you need reference values from healthy people. Reference values vary among different MRI scanners. It is therefore necessary to establish local reference values for each MRI scanner.

Objective This study aims to establish reference T2 values in the myocardium of women with no known cardiovascular disease for a 1.5T Siemens MAGNETOM Aera MRI at Ålesund Hospital.

Methods All data used in this study is collected from women included in a larger ongoing study who underwent CMR including a T2 mapping sequence at Ålesund Hospital. A total of 39 women aged 37-70 years old without cardiovascular disease was included. The myocardium was segmented using the American Heart Association (AHA) 17 segment model. T2 relaxation time of the whole myocardium (segment 7-12) was measured on a midventricular short-axis slice. Measurements of segments 7-12 were referred to as global T2 time. The women were split into three cohorts based on age (37-50, 51-60, and 61-70 years) to examine if there was an age-related T2 difference. The reproducibility of the measurements was examined using the Intraclass correlation coefficient analysis (ICC). Intra-rater reliability was examined by repeated measurements from the same rater while inter-rater reliability was examined using measurements from two raters. After an update to the local picture and archiving system (PACS), the measurements were repeated to evaluate the effects on measured T2 values.

Results The average T2 value was 47.0 ± 3.2ms while the septal T2 value was 46.9 ± 3.6 milliseconds (ms), the difference was not statistically significant (p=0.94). There was no statistically significant difference in T2 value between age groups (p=0.62). T2 times in individual AHA segments 7-12 varied from 44.6 ms to 48 ms. Reliability was found to be good for both intra and interrater reliability (ICC = 0.83, and 0.85). Average Global T2 time of the new PACS version was 46.0 ± 3.3 ms and statistically different from the old version. The difference was too small to be clinically significant.

Conclusion This study has established reference values for T2 in the myocardium of women. The method’s reliability was found to be good for both intra and interrater. We did not find any difference in average T2 time between the age groups.

Keywords: MRI; Normal values; Reference Values; T2 mapping; Reproducibility