Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOldervoll, Line M.
dc.contributor.advisorNøst, Torunn Hatlen
dc.contributor.authorRønning, Astrid Sletteng
dc.date.accessioned2021-09-25T16:16:49Z
dc.date.available2021-09-25T16:16:49Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54082640:34696242
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782680
dc.description.abstractBakgrunn: Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med livsstilssykdommer eller økt risiko for sykdom. Formålet med frisklivssentralene er å gi støtte til de som trenger å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Selv om det er gjort noe forskning i frisklivssentralene er det lite dokumentasjon av langtidseffektene. Det er derfor behov for å undersøke nærmere om helserelatert livskvalitet, som i tidligere studier har vist endring umiddelbart etter tiltak i frisklivssentralen, opprettholdes på lang sikt. Vi vet også lite om hvor motiverte deltakerne er når de starter opp ved en frisklivssentral. Hensikt: Den primære hensikten med denne studien var å undersøke om deltakere som hadde deltatt i en livsstilsintervensjon rapporterte endring i helserelatert livskvalitet fra oppstart til 15 måneders oppfølging. I tillegg ble grad av og type motivasjon for fysisk aktivitet for deltakerne undersøkt ved oppstart. Metode: Denne studien er en observasjonsstudie med 15 måneders oppfølging. Deltakerne besvarte et spørreskjema om helserelatert livskvalitet ved oppstart og ved 15 måneders oppfølging. I tillegg besvarte deltakerne et skjema om motivasjon for fysisk aktivitet ved oppstart. Tiltaket besto av en 3 måneders livsstilsintervensjon. Helserelatert livskvalitet ble målt med Item Short Form Health Survey-36 (SF-36) som består av 35 spørsmål fordelt på 8 subdomener; emosjonell rollebegrensning, fysisk rollebegrensning, fysisk funksjon, sosial funksjon, generell helse, kroppslig smerte, vitalitet og mental helse, samt et spørsmål om helseendring det siste året. De ulike subdomenene og helseendring skåres på en skala fra 0-100. Motivasjon for fysisk aktivitet ved oppstart ble målt med Behavioural Regulation in Exercise Questionnaire (Breq-2) ved oppstart. Spørreskjema inneholder 19 spørsmål som deles i 5 ulike motivasjonstyper; Indre motivasjon, identifisert regulering, introjektert regulering, ytre regulering og amotivasjon. Spørsmålene skåres med en 5-punkts likertskala (0-4). Ut fra skåring i Breq-2 ble type motivasjon ved oppstart beregnet. Statistiske analyser ble utført med frekvensanalyser og paret t-test. Signifikantnivå ble satt til p≤.05. Resultat: Tre hundre og åtti seks deltakere fra 32 frisklivssentraler ble inkludert. Majoriteten var kvinner (68%), og gjennomsnittsalderen var 52 år. Det ble funnet signifikante endringer i alle subdomenene av helserelatert livskvalitet, samt helseendring, fra oppstart til 15 måneders oppfølging (gjennomsnitt 3.1 – 14.2). Ved oppstart i intervensjonen hadde deltakerne høyere skåre på de selvbestemte formene for motivasjon, enn på amotivasjon og ytre motivasjon. Konklusjon: Deltakere ved et 3 måneders livsstilsprogram rapporterte statistisk signifikante endringer innenfor alle subdomenene av helserelatert livskvalitet fra oppstart til 15 måneders oppfølging. Deltakerne hadde høyere grad av selvbestemt motivasjon for fysisk aktivitet ved oppstart av livsstilsintervensjon enn på de ytrestyrte motivasjonsformene. Dette er positive funn som kan utforskes videre.
dc.description.abstractBackground: Healthy Life Centers offer preventive and health promoting municipal health services. The target group are people with chronic lifestyle diseases, or those at increased risk of disease. The purpose of a Healthy Life Center is to support individuals to implement necessary lifestyle changes, and to be able to cope with their health problems. Although some research is carried out at Healthy Life Centers, the long-term effects are is poorly documented. Previous studies have shown immediate changes of Health-Related Quality of Life in the short term, however further research is needed to investigate the long-term changes. There is also a lack of knowledge regarding how motivated the participants are at onset of a Healthy Life Center lifestyle intervention. Aim: The primary aim of the study was to investigate whether participants at a Healthy Life Center reported changes in Health-Related Quality of Life from onset to 15 months follow-up. In addition, the participants degree of motivation and type of motivation for physical activity, were investigated at onset of a lifestyle intervention. Method: This study is an observational study with a 15 months follow-up. The participants self-reported data on Health-Related Quality of Life and motivation at onset, and Health related Quality of Life at 15 months follow up, was collected. The initial program consisted of a 3 months lifestyle intervention. Health Related Quality of Life was measured by using the 36- Item Short Form Health Survey (SF-36). In addition to one overall question concerning health change over the past 12 months, the questionnaire consists of 35 questions divided into 8 sub-domains; emotional role functioning, physical role functioning, physical functioning, social role functioning, general health perceptions, bodily pain, vitality and mental health. Each question was scored on a 0-100 scale. The initial motivation for physical activity was measured by using the Behavioural Regulation in Exercise Questionnaire (Breq-2). The questionnaire contains 19 questions divided in 5 different types of motivation; intrinsic regulation, identified regulation, integrated regulation, external regulation and amotivation. The questions were scored on a 0-4 likert scale. The different types of motivation were calculated from the Breq-2 scores. The statistical methods used, were frequency analyses and paired sample t-tests. Level of statistical significance was set at p ≤.05. Results: Three hundred and eighty-six participants from 32 Norwegian Healthy Life Centers were included, during the period from August 2016 until March 2019. The majority of the participants were women (68%), with a mean age of 52.3 years. Significant changes were found in all the subdomains of Health-Related Quality of Life and health change, from onset to 15 months follow-up (mean 3.1 – 14.2 (p<.05)). The participants had a higher score on autonomous types of motivation, intrinsic regulation and identified regulation, compared to amotivation and external regulation at onset of a lifestyle intervention. Conclusion: The participants at a 3 months lifestyle intervention reported significant improvements within all subdomains of Health-Related Quality of Life from onset to 15 months follow-up. The participants had higher scores on autonomous motivation for physical activity at onset of the lifestyle intervention, compared to the external types of motivation. These are positive findings that could be further investigated.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHelserelatert livskvalitet og motivasjon hos personer som deltar i kommunale frisklivssentraler -en observasjons-studie
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel