Comparing the early marine migration behaviour of Atlantic salmon post-spawners and brown trout veteran migrants entering the same fjord system

Abstract

Til tross for å være forskjellige arter med forskjellige livshistorier, er anadrom Atlanterhavslaks (Salmo salar L.) og brunørret (Salmo trutta L.) som regel underlagt den samme forvaltningsstrategien. Implementering av artsspesifikk forvaltning krever omfattende kunnskap om den marine migrasjonen til de to artene, og om hvordan de skiller seg fra hverandre. For å undersøke marin migrasjonsadferd og progresjonsrate ble 38 utmigrerende laksestøinger og 34 utmigrerende ørretveteraner merket med akustiske merker i en nordnorsk elv. Den merkede fisken ble registrert på lyttestasjoner, strategisk plassert i linjer ut over studieområdet. Korrelasjoner mellom individuelle biologiske karakteristikker (kroppslengde, kondisjonsfaktor og utgangsdato fra estuariet) og progresjonsrate ble undersøkt i det indre- og det ytre fjordsystemet.

Fjordsystemet hadde to ruter ut mot åpent hav, der den ene ruten var langt mer populær enn den andre hos begge arter. Til tross for å velge samme migrasjonsrute, var det stor variasjon i hvor lang tid hver art brukte i ulike deler av fjordsystemet. Fra estuariet hadde Atlanterhavslaksen en rask, kontinuerlig progresjon, og brukte gjennomsnittlig 37 timer på å nå utgangen av fjordsystemet. Brunørreten derimot, hadde langt større intraspesifikke forskjeller i progresjonsrate, der noen individer migrerte gjennom fjordsystemet på et par dager, noen brukte flere uker, mens andre forlot aldri fjordsystemet i det hele tatt (29 %). De individene som forlot fjordsystemet, brukte i gjennomsnitt 546 timer fra estuariet til utgangen. Ingen korrelasjon ble funnet mellom kroppslengde og progresjonsrate hos Atlanterhavslaks i hverken indre- eller ytre fjord. Utgangsdato fra estuariet og kondisjonsfaktor derimot, var korrelert med progresjonsrate hos Atlanterhavslaks i det ytre fjordsystemet, hvor en senere utgangsdato fra estuariet og en lavere kondisjonsfaktor betydde en høyere progresjonsrate. For brunørret var kroppslengde positivt korrelert med progresjonsrate i det ytre fjordsystemet, kondisjonsfaktor var positivt korrelert med progresjonsrate i det indre fjordsystemet, og utgangsdato fra estuariet var positivt korrelert med progresjonsrate for fjordsystemets totale distanse.

Denne studien fant en stor overlapp i arealbruk hos laksestøinger og ørretveteraner fra Beiarelva i tidlig marin migrasjonsfase, men at tiden de brukte inne i fjordsystemet var svært forskjellig. Den høyere tidsbruken hos brunørret inne i fjordsystemet vil sannsynligvis gi en høyere eksponering for negative menneskeskapte påvirkninger i kystnære strøk. Forskjellene i hvordan individuelle biologiske karakteristikker var korrelert med progresjonsrate, illustrerer hvordan populasjonsdynamikk hos Atlanterhavslaks og brunørret kan gjennomgå liknende endringer, mens den temporale habitatbruken samtidig endrer seg i svært forskjellig retning. Funnene i denne studien understreker viktigheten av å vedta fokuserte forvaltningsstrategier myntet på hver enkelt art, og å ikke behandle dem som én enhet.

Despite being different species with different life histories, anadromous Atlantic salmon (Salmo salar L.) and brown trout (Salmo trutta L.) are often subjected to the same conservation strategies. Implementation of species-specific management will require extensive knowledge about the marine migration of the two species, and how they differ from each other. In order to investigate early marine migration pathways and progression rates through a fjord system, 38 Atlantic salmon post-spawners and 34 brown trout veterans migrating to sea in spring were tagged with acoustic transmitters in a northern Norwegian river. The tagged fish were registered by listening stations, strategically placed in lines throughout the study area. Correlations between individual biological characteristics (body length, condition factor and estuary exit date) and progression rate were investigated in the inner- and outer fjord systems.

The fjord system had two exits towards the open ocean, where one exit was far more popular than the other for both species. Despite choosing mainly the same migration route, there was a large variation in the temporal habitat use between the two species. From the estuary exit, the Atlantic salmon had a fast, continuous progression, spending on average 37 hours in reaching the fjord system exit. The brown trout on the other hand, had larger intraspecific differences in progression rate, where some individuals migrated through the fjord in just a couple of days, some spent several weeks, and some never reached the fjord system exits at all (29%). The brown trout leaving the fjord system spent on average 546 hours from the estuary to the fjord system exit. Both species were mainly found to start their marine migration from the estuary at falling tide. For Atlantic salmon, no correlation was detected between body length and progression rate in in any of the fjord sections. Estuary exit date and condition factor was found to be correlated with progression rate of Atlantic salmon in the outer fjord system, where a later estuary exit date and a lower condition factor indicated a higher progression rate. For brown trout, body length was positively correlated with progression rate in the outer fjord system, condition factor positively correlated with progression rate in the inner fjord system, and estuary exit date was positively correlated with progression rate for the total distance.

This study found that the early marine migration of Atlantic salmon post-spawners and brown trout veteran migrants from the river Beiarelva overlapped in space, but not to a large degree in time. The higher time usage of brown trout within the fjord system likely resulted in a higher exposure to negative anthropogenic impacts in coastal areas compared to Atlantic salmon. The differences in how individual biological characteristics were correlated with progression rate, illustrates how population dynamics in Atlantic salmon and brown trout could change in similar ways, while still influence temporal habitat use differently. The findings in this study underline the importance of conceiving more focused conservation strategies, better aimed at protecting each individual species and not treating them as a single unit.