Sjukepleie til pasientar med ekspressiv afasi

Abstract

Bakgrunn: Omlag 15 000 personar blir ramma av hjerneslag kvart år. Av desse er det cirka 5000 menn og kvinner som får afasi som komplikasjon. Afasi er ei taleforstyrring, og kan påverke kvardagen til den ramma i stor grad. Det er viktig at sjukepleiarar legg til rette for åpen kommunikasjon om komplekse tema slik at pasientane får uttrykt tankar, følelsar og behov.

Hensikt: Auka kunnskap om korleis sjukepleiarar kan arbeida for å sikra at pasientar med ekspressiv afasi får uttrykt det som er viktig for seg. Dette gjennom kommunikasjonsstrategiar, haldningar hos sjukepleiarar og bruk av humor i møte med pasientar.

Metode: Dette er ein litteraturstudie som byggjer på fag- og forskningskunnskap. Det er gjort strukturerte søk i databasane Medline Ovid og Cinahl. Både kvantitative og kvalitativ forskning er inkludert.

Resultat: Bruk av kommunikasjonsstrategiar har vist seg å ha god effekt i samtalar med pasientar med ekspressiv afasi. Ved å aktivt bruke kommunikasjonsstrategiar kan ein leggje til rette for at pasientane åpna seg meir. Kommunikasjonsstrategiar som har dokumentert effekt er til dømes bilete, teikning og peikebrett. I tillegg er haldningar, kunnskap og opplæring hos sjukepleiarar er viktige faktorar for å kunne bidra til kommunikasjon med afasipasientar. Tilstrekkeleg kunnskap om kommunikasjon med afasipasientar er avgjerande for korleis ein kan hjelpe dei.

Konklusjon: At sjukepleiarar tar seg tid og er villige til å gå inn i meir komplekse samtalar med afasipasientar er viktig. Ein må vise at ein har tid til snakka med dei da dei ofte brukar lang tid på å formidle ord. Å skapa tillit og respekt er nødvendig for å hjelpe pasientane med å uttrykkje behova sine.

Background: Approximately 15 000 people is affected by a stroke each year. Among these, about 5000 men and women develop aphasia as a complication. Aphasia is a speech disorder and can affect the patients greatly on a daily basis. It is important that nurses open up to have a real conversation about more complex topics. This is to help patients to express their thoughts, emotions and needs.

Aim: Increased knowledge on how nurses can work to make sure that patients with expressive aphasia gets to express what’s important for them. This is possible throughout communication strategies, attitudes of nurses and through the use of humour in nurse- patient interaction.

Method: This is a literature study based on professional and research knowledge. Medline Ovid and Cinahl are the databases used to find relevant articles. It includes both quantitative and qualitative research.

Result: The use of communication strategies has been shown to have good effect in conversations with patients with expressive aphasia. Nurses can facilitate for the patient to open more up about himself by active use of communication strategies. Paint, drawing and point board has documented effect as strategies that works well. In addition, knowledge, attitude and training of nurses are important factors to contribute to a dialogue. Sufficient knowledge of communication with aphasia patients is crucial to know how we can help them.

Conclusion: It is important that nurses make time and are willing to make conversation about more complex topics. Nurses has to show that they have time to make a conversation because these type of patients often use longer time to convey their words. It is necessary to create trust and respect for each other to help the patients express their needs.