Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKari Bjerke Batt-Rawden
dc.contributor.authorDøderlein, Eliane Magalie
dc.date.accessioned2021-09-24T19:50:33Z
dc.date.available2021-09-24T19:50:33Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:56456229:26297707
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782323
dc.description.abstractSAMMENDRAG Introduksjon og hensikt Denne studien ser på hvordan en organisasjonsendring artet seg i en organisasjon, og i hovedsak sett fra de ansattes perspektiv. Studien tar utgangspunkt i en liten kommune som sto midt i en slik endringsprosess. Kommunen hadde lagd en langsiktig plan med å innføre en helhetlig strategi med sitt systemiske folkehelsearbeid. De hadde bestemt seg for å innføre en styrkebasert tilnærming (SBT). For å operasjonalisere SBT hadde de valgt et spesifikt metodisk opplegg som heter SMART Oppvekst (SO). Styrkebasert tilnærming baserer seg på at oppmerksomhet rettes mot positive helseaspekter. SMART Oppvekst er basert på SBT. Organisasjonsendring med fokus på endringsprosesser er oppgavens tema. Problemstillingen for studien er: «Ansattes perspektiv på en kommunal implementering av styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst. En kvalitativ studie». Oppgaven kjennetegnes av følgende begreper: organisasjon, organisasjonsendring endringsprosesser, styrkebasert tilnærming, SMART Oppvekst, styrkebasert endringsprosesser og kvalitative prosesser. Metode Studien baserer seg på bruk av kvalitativ metode, med et semi-strukturert intervju av fem informanter. Utvalg av informantene er strategisk og homogent. Gjennom ett fokusgruppeintervju har de ansatte delt sine tanker rundt deres forhold til endringsprosessen og implementeringen av styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst. Resultat I intervjuet kom det frem at samtlige informanter ser på styrkebaserte tilnærminger (SBT) som et godt prinsipp, og SMART oppvekst (SO) som en god metode. Dette fordi både SBT og SO samsvarer godt med de ulike fagretningenes grunnleggende menneskesyn. I tillegg så anser de SBT og SO som lette å anvende i praktiseringen av deres respektive fag. Til tross for dette opplever samtlige informanter usikkerhet og manglende kommunikasjon i endringsprosessen. De opplever ikke å ha blitt involvert i planleggingen av prosjektet og derfor mangler oversikt over veien videre i implementeringsfasen. De uttrykker også et behov for mer kunnskap om styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst. Funnene viser til at informantene har ulike oppfatninger av ledelsen i implementeringsfasen. Informantene fra skolen og barnehage opplever usynlig lederskap, mens informanten i barneverntjenesten og på helsestasjonen opplever sine ledere som synlige og aktive i implementeringsfasen. Begrunnelsen til de ulike oppfatninger angående ledelsen baserer seg på opplevelsen av kommunikasjonsflyten og samhandlingen mellom informantene og sine ledere i de respektive avdelingene. Informasjon fra intervjuet tyder på at det kan ha en sammenheng med størrelsen på instansene. Generelt virker det som om de ansatte følte planleggingsfasen var preget av mangel på helhet. I tillegg var det et ønske om at endringsprosessen skulle vært initiert i samarbeid med de ansatte.
dc.description.abstractABSTRACT Introduction and purpose The study takes place in a small municipality amid an organizational change process. The study aims to look at the employees' perspectives on this change. The change is grounded in the municipality's long-term plan to implement a comprehensive strategy for the realization of a systematical approach to its public health work. As a means to realize this goal, they decided to introduce a strength-based approach (SBA) mindset. To operationalize SBA, they had chosen a specific methodological intervention called SMART upbringing (SU). Strength-based approach is based on a focus on positive health aspects. SMART upbringing is based on SBT. Method The study uses a qualitative method, with a semi-structured interview of five informants. The selection of informants is strategic and homogeneous. Through one focus group interview, employees shared their thoughts on their relationship to the change process and implementation of a strength-based approach and SMART upbringing. Result In the interview, it was revealed that all informants view the strength-based approach (SBA) as a good principle, and SMART upbringing (SU) as a good method. This is because both SBA and SU correspond well with the basic human view of the various disciplines. Also, they consider SBA and SU as easy to use in the practice of their respective subjects. Despite this, all informants experience uncertainty and lack of communication. They do not feel that they have been involved in the planning of the project and therefore lack an overview of the road ahead in the implementation phase. They also express a need for more knowledge about the strength-based approach and SMART upbringing. The findings indicate that the informants have different views of the management during the implementation phase. The informants from the school and kindergarten experience invisible leadership, while the informant in the child welfare service and at the health station experiences their leaders, as visible and active in the implementation phase. The reason for the different views regarding management is based on the experience of the communication flow and the interaction between the informants and their managers in the respective departments. Information from the interview suggests it may be related to the size of the departments. In general, it seems that the employees felt the planning phase was characterized by a lack of a holistic approach. Also, there was a desire for the process of change to be initiated in collaboration with the employees.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.title«Ansattes perspektiv på en kommunal implementering av styrkebasert tilnærming og SMART Oppvekst. En kvalitativ studie.»
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel