| dc.description.abstract | Hensikten i denne avhandlingen er å studere hvordan risiko hos maritime autonome passasjerskip kan modelleres og analyseres. Tre forskningsspørsmål adresseres: (i) Er eksisterende modeller i stand til å måle risiko, (ii) hvordan bidrar programvare og mennesket til risikonivået, (iii) hvordan overvåkes risikonivå med hensyn til systemkrav? For å søke svar på dette, har jeg gjort en litteraturstudie og to intervjuer.
Det eksisterer få risikomodeller for autonome maritime systemer, til tross for økende forskning på området. Et viktig funn er at programvare og menneskelige operatører må vurderes i større grad i utviklingen av risikomodeller. Programvare har en viktig rolle i driften av et autonomt maritimt system. Man må vite dens bruksområde, samt hvor kritisk den er. For at programvare skal kunne innlemmes i risikoanalysen må funksjoner brytes ned, feilmoduser identifiseres, og effektene av disse vurderes. Her er det viktig å skille feileffekter og årsaker fra den funksjonelle feilmodusen ettersom nåværende taksonomier ikke er sammenhengende. Når programvaren tar over en større del av jobben, endres menneskets arbeidsoppgaver også. Menneskets rolle blir mer knyttet til tilsyn av at alt fungerer som det skal. Samhandlingen mellom mennesket og det autonome systemet er dermed viktig i en grundig risikoanalyse. Dette gjelder blant annet faktorer som operatørens erfaring, trening og forståelse. I hvor stor grad mennesket skal integreres i systemet, vil ha sterk sammenheng med autonomiens nivå. Mest innflytelse ovenfor dette samspillet får påliteligheten til det funksjonelle systemet og tilpasningsdyktigheten.
Utvikling av sikkerhetsindikatorer for risikoovervåkning av operasjonell sikkerhet hos et autonomt maritimt system er et viktig grunnlag for operatørenes risikovurderinger. Min gjennomgang viser at det ikke eksisterer en strukturert prosess for utvikling av sikkerhetsindikatorer enda. Risiko knyttet til autonomi er fortsatt ikke fullt ut forstått og er det største hinderet for kommersialisering av autonome passasjerskip. Autonomi vil nok aldri bli fullstendig risikofritt, noe som i seg selv skaper usikkerhet. Tillit til systemet må opparbeides. Så før systemet kan kommersialiseres fullt ut, er det nødvendig å opprettholde lav kompleksitet, lite trafikk, lav hastighet og holde risikable situasjoner til et akseptabelt nivå frem til tillit er etablert. Videre forskning er derfor nødvendig for å kunne gjennomføre fullstendige risikoanalyser og modelleringer av autonome systemer. | |
