| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker skjønnlitteratur som inngang til det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» i norskfaget. Det er en komparativ kasusstudie med kombinasjon av kvalitative og kvantitative data: bestående av intervjuer, observasjon og spørreundersøkelser. Studien tar utgangspunkt i to undervisningsopplegg knyttet til novellene «Ulveslaget» (1892) av Jacob Breda Bull og «Det er en tunnel i din fremtid» (1961) av Alice Glaser. Undervisningsopplegget sentrert rundt «Ulveslaget» ble gjennomført i én niendeklasse, mens undervisningsopplegget sentrert rundt «Det er en tunnel i din fremtid» ble gjennomført i én vg2-klasse på yrkesfaglig utdanningsprogram. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan kan arbeid med noveller belyse temaet bærekraftig utvikling i norskfaget? Formålet med studien er å undersøke hvordan elever kan utvikle forståelse for bærekraftig utvikling ved arbeid rundt noveller.
Med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål søker studien å finne ut hvordan et undervisningsopplegg knyttet til noveller og bærekraftig utvikling kan gjennomføres, hvordan det fungerte, og hva skjønnlitteraturen kan gi elevene i møte med bærekraftig utvikling. Funnene viser at førlesingsfasen og varierte læringsaktiviteter er en viktig del av undervisningen, både med tanke på å aktivere elevenes forforståelse, engasjement og at de klarer å se sammenhenger. Lærerne i studien mener at skjønnlitteraturen egner seg godt som inngang til bærekraftig utvikling, fordi elevene gjennom arbeid med novellene kan lære seg å ta andres perspektiver, øve på kritisk tenkning, utvikle språk- og dialogferdigheter og tekstkompetanse. Slike kompetanser blir sett på som nødvendige for en bærekraftig utvikling. Studien viser at det er store variasjoner blant elevene i hvordan de opplever og erfarer undervisningsoppleggene. Elevene stiller tydelige krav om subjektiv relevans. Majoriteten av elevene uttrykker kjedsomhet knyttet til novellene og at de ikke lærte noe. Samtidig tyder elevenes refleksjoner på at elevene faktisk har fått et utbytte, og at de har lært noe om, gjennom og for bærekraftig utvikling. Dette tydeliggjør viktigheten av å problematisere det elevene sier om sitt eget læringsutbytte. | |
