Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOmdal, Gerd Karin
dc.contributor.authorWestin, Selma Rønning
dc.date.accessioned2021-09-24T18:35:04Z
dc.date.available2021-09-24T18:35:04Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:77752186:14963996
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781953
dc.description.abstractI denne masteroppgaven undersøker jeg aborttematikken og maktforholdet i Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting (1947) i lys av Simone de Beauvoirs Det annet kjønn (1949). Jeg ser på hvordan den kvinnelige hovedpersonens personlige erfaringer med graviditet og abort kan speile datidens strenge samfunnsstrukturer og hvordan den kvinnelige fortellerens erfaringer med abort er overførbart til andre kvinner i samme samfunnsklasse. I tillegg undersøker jeg hvordan maktforholdet mellom mannen og kvinnen utspiller seg, og hvordan den kvinnelige fortelleren endres gjennom verket. I Det annet kjønn forsøker de Beauvoir å forstå hvorfor kvinner ofte har blitt definert som «den andre», både i sin relasjon til en mann og i samfunnet, i tillegg til å reflektere rundt temaer som kvinners biologi og historie, kvinnelig seksualitet og moderskap. De Beauvoirs teoretiske verk og Nedreaas’ roman er utgitt på samme tid, og de strukturene og karakteristikkene de Beauvoir påpeker, er svært relevante og overførbare til romanen fra 1947. Analysen er delt inn i fire deler: fortellerteknikk, graviditet og abort, samfunnskritikk og maktforhold mellom mann og kvinne. Disse analyseaspektene er med på å belyse den kvinnelige fortellerens smertefulle situasjon i samfunnet og i sin kjærlighetsrelasjon til Johannes. Når kvinnen blir gravid, ønsker hun å beholde barnet, men på grunn av rigide strukturer i samfunnet og Johannes’ overbevisning, blir abort den eneste løsningen for kvinnen. De smertefulle og farlige abortene blir et faktum ved at kvinnen tilhører en lavere samfunnsklasse, og dermed har de ikke midlene som trengs for å ta abort på en forsvarlig og trygg måte. Jeg argumenterer for at den kvinnelige fortellerens erfaringer med abort ikke er spesielle eller unike, da flere kvinner i samme samfunnsklasse opplever det samme. Maktforholdet mellom kvinnen og Johannes er asymmetrisk gjennom hele romanen, men den aktive og passive i relasjonen varierer og avhenger ut ifra situasjon og tidspunkt. I analysen argumenterer jeg dog for at Johannes fremstår som den aktive i abortspørsmålet da han overbeviser kvinnen om å ta abort, til tross for at hun ønsket å beholde det. Kvinnens vennskap med Morck er essensielt for kvinnens utvikling fra passiv til aktiv, da han lærer henne om sosial urett og politiske sammenhenger, noe som resulterer i at hun får kraften og kunnskapen til å være sterk og aktiv i sine relasjoner og i sitt eget liv.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleUlykkelig kjærlighet og blodig udåd: En analyse av aborttematikk og maktforhold i Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting (1947) i lys av Simone de Beauvoirs Det annet kjønn (1949)
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel