Searching for solace through children's literature
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2781885Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Barnelitteratur er et felt innen litteratur som ble populært utover 1700-tallet. Biblioterapi er et felt innenfor psykologi som legger vekt på å bruke bøker for selv refleksjon. Før sjangeren ble anerkjent av John Newbery som eget felt, ble historier videreført muntlig gjennom generasjoner. Denne typen litteratur har lenge hatt som mål å lære barn hvordan å oppføre seg før det ble brukt som underholdning. Noen mener at bøker kan hjelpe folk som går gjennom lignende situasjoner som de i bøkene, og derfor ble biblioterapi anerkjent som eget begrep på begynnelsen av 1900-tallet. Denne masteroppgaven undersøker hvordan Jacqueline Wilson sine bøker kan bli brukt som biblioterapi og utvikle empati. Children’s literature is a field within literature that sparked its popularity in the 1700s. Bibliotherapy is a branch within psychology that emphasizes the use of books in healing and self-reflection. Oral stories were passed down through generations before the genre became recognized in the 1700s by John Newbery. The main goal of this literature has for a long time been to teach children about proper behavior, until recently have been used as a source of entertainment. Some argued that books may be used to help people going through similar situations as characters in stories, and therefore it became studied as bibliotherapy in the early 1900s. This thesis examines how Jacqueline Wilson's novels may be used as bibliotherapy for children and cultivate empathy.