"I had never heard about 'hooke' before I saw Skam" - A Study of the Use of Anglicisms in Urban and Rural Youth Language as Depicted in the TV-series Skam and Lovleg

Abstract

Denne masteroppgaven studerer forskjeller i bruken av anglisismer i ungdomsspråk i bygd og by slik det blir presentert i tv-seriene Skam og Lovleg. Videre undersøker den om forskjellene funnet i seriene kan reflektere en reell forskjell i ungdomsspråk i Norge i dag. Studien tar i bruk både kvantitativ og kvalitativ metode, der en kvantitativ analyse av transkripsjoner fra Skam og Lovleg skaffer en oversikt over bruken av anglisismer i hver serie, og kvalitative fokusgruppeintervjuer samler inn refleksjoner fra ungdom rundt både språket i seriene og sin egen bruk av engelsk i dagligtalen. Resultatene fra analysen avslører en betydelig større bruk av anglisismer blant de urbane karakterene i Skam. Informantene i fokusgruppene gjenkjenner en lignende forskjell i ekte ungdomsspråk, der ungdommene fra byen sier at de bruker engelsk «hele tiden», mens ungdommene fra bygda foretrekker å bruke dialekten sin. En mulig forklaring på mindre bruk av anglisismer i språket til karakterene i Lovleg kan være relasjonen mellom språk og identitet, der bygdeungdom kan bruke dialekten sin bevisst for å formidle identitet og geografisk tilhørighet. En annen forklaring kan være relatert til det moderne miljøet i byene, der trender både generelt og innen språk endrer seg raskt. Modernitet og mangfold i by og byspråk kan også forklare det andre store funnet i studien: mens det er omtrent like mye intersentential kodeveksling i Skam og Lovleg, så er forskjellen stor i kategorien intrasentential kodeveksling. Ettersom intrasentential kodeveksling viser til ord som ikke er etablert i den grad at de finnes i norske ordbøker, kan dette funnet tyde på at nye ord fra engelsk blir raskere og oftere tatt i bruk i byene enn i bygdene. Videre ble det også funnet signifikante forskjeller mellom de semantiske kategoriene, der storparten av anglisismene hører til det semantiske feltet sex. Overtallet av sexrelaterte anglisismer kan forklares i henhold til språkstrategien semantisk bleking. Andre funn, slik som mangelen på anglisismer i kategorien sosiale medier i Lovleg, understreker det avgrensede omfanget av studien, der et større materiale kunne avslørt anglisismer relatert til sosiale medier også i Lovleg, samt at man ikke kan trekke konklusjoner om ekte språk basert på funn i utdrag av fiksjonelt språk.

This thesis investigates the use of Anglicisms in urban and rural youth language in Norway as portrayed in the TV-series Skam and Lovleg. Further, it examines whether the divide can reflect similar differences in real youth language in Norway today. Both quantitative and qualitative methods are employed, where a quantitative analysis provides an overview of the use of Anglicisms in the two TV-series, while qualitative focus group interviews gather relevant youth’s reflections both on the language presented in the TV-series and on their own use of English in their everyday speech. The analysis of Skam and Lovleg reveals a greater presence of Anglicisms in the urban characters' vocabulary in Skam. The focus groups recognise a similar distinction in real life, where the urban group claims that they use English “all the time”, while the rural group rather prefers their dialect. A possible explanation for this can be found in the relation between language and identity, where rural youth might consciously use their dialect to convey geographical belonging. Another explanation can be related to how modernity in the cities can be reflected in linguistic diversity, where rapid changes and shifting trends are present both in general and in language. Rapid changes and modernity can also explain the second significant finding of the study: while the number of intersentential CS is approximately the same in the two TV-series, there is a much higher number of intrasentential CS in Skam. As intrasentential CS includes Anglicisms which are regarded as less established in the Norwegian language, this finding can imply that new words and terms are more rapidly brought into urban youth language. Finally, the third significant finding is related to the semantic categorisation of the Anglicisms, where a majority of the Anglicisms are semantically related to the field of sex. This phenomenon can be explained by recourse to the concept semantic bleaching. Other findings within the semantic fields, for instance how no Anglicisms in Lovleg are related to social media, highlight the restricted scope of the study, where a larger or different set of material could reveal social media related Anglicisms also in Lovleg, but also that conclusions about real language cannot be based on findings from excerpts of fictional language.