| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan Simon Stranger viser forestillingsendringer hos karakterene i Emilie-trilogien, for videre å peke på hvordan dette kan få frem følelser hos leserne. I analysedelen av oppgaven ser jeg på de tre ulike romanene i lys av postkolonialistisk litteraturteori, globaliseringsteori og teori om følelser og empati i litteraturen. Avslutningsvis i analysen legger jeg vekt på hvorfor skjønnlitteratur er en unik tilgang til endring av forestillinger og danning av følelser. Mitt metodiske utgangspunkt er tidligere forskning som handler om norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier.
Analysen består av fem hoveddeler. I den første delen undersøker jeg trilogiens form og funksjon, i lys av Simon Stranger sin fortellerteknikk. De tre neste delene er en analyse av hver av de tre bøkene, Barsakh (2019a), Verdensredderne (2019b) og De som ikke finnes (2016) i lys av globaliseringsteori med vekt på medie- og etnolandskapet. Underveis i analysen knytter jeg aktivt opp funnene jeg gjør med hva dette kan gjøre med utvikling av lesernes følelser. I analysens avsluttende del ser jeg på hvorfor, og hvordan, skjønnlitteratur kan være viktig for en endring i ungdommers forestillinger om «de andre».
I den siste delen oppsummerer jeg analysens hovedargumenter, før jeg kort konkluderer oppgavens problemstilling. Avslutningsvis går jeg inn på hvorfor denne oppgaven vil være relevant for lektoryrket. | |
