Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorD´Andrea, Paola
dc.contributor.authorMørtsell, Erik
dc.date.accessioned2021-09-24T18:32:10Z
dc.date.available2021-09-24T18:32:10Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54839630:35030710
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781863
dc.description.abstractSammendrag Denne masteroppgaven undersøker flere paralleller tematisk sett mellom de homeriske eposene Iliaden og Odysseen - og Evangeliene i Det nye testamentet. Den faglige debatten rundt dette emnet er representert ved Dennis MacDonalds og Karl Olav Sandnes´ posisjoner. MacDonald argumenterer for at det har vært en innflytelse fra Homer på Markusevangeliet ut fra den såkalte mimesis-kritikken, mens Sandnes benekter denne hypotesen og viser at eldre greske tekster ikke har øvd innflytelse på de tidligste kristne forfatterne. I mangel på sitater fra Homer (Det nye testamente nevner ikke Homer), blir det en utfordring å vise at Markus har lånt temaer fra Homer. Likevel forsøker denne avhandlingen å forklare hvordan og hvorfor det er mulig å se en rekke tematiske paralleller mellom Homers eposer og Markus-, Lukas- og Johanesevangeliet. Ut fra tjuefem slike paralleller som ble funnet er utfordringen å rettferdiggjøre en slik forbindelse ut fra en ny gjennomgang av denne problemstillingen. Som denne avhandlingen viser, sirkulerte fortellingene om Achilles og Odysseus bredt i perioden Markus virket. Gjennom en historisk analyse prøver vi å følge påvirkningen fra Homers arbeid gjennom den klassiske æraen og fram til 2000-tallet e.Kr. Vi reiser spørsmålet om i hvilken grad jødiske forfattere i det jødiske Palestina ble utsatt for litterær innflytelse i perioden hvor klassisk gresk og koine-gresk ble brukt som tale- og skriftspråk i det østlige Middelhavet. Som det viste seg avfeide kristne forfattere det de anså som en hedensk kultur. På den andre siden ser det imidlertid ut til at Paulus har hatt god kjennskap til den greske litterære arven. Videre gir den redaksjonelle bevisstheten som Markus, og spesielt det Johannes viser i sitt Evangelium, ytterligere grunnlag for å argumentere for at de kan ha lånt temaer fra eldre gresk litteratur. På dette grunnlaget blir det sannsynliggjort at det har vært en mottakelse av Homer i Evangeliene. Denne hypotesen finner vi også støtte for i ´Reader Response Theory`, som viser hvordan litterære temaer sirkulerer og dukker opp igjen i senere arbeider og brukes i helt nye sammenhenger. Oppgaven foreslår også en komparativ analyse av disse tekstene med vekt på de felles narrative former. Det som kommer frem ved nærmere lesning er at karakteren Jesus er fremstilt på lignende måte som Homers helter, men med motsatt fortegn. I Johannesevangeliet finner vi en mer kompleks bruk av allegorier enn det vi finner i Markusevangeliet. Hos Johannes fremstilles Jesus i opposisjon til den greske dionysios-kulten.
dc.description.abstractAbstract This master thesis examines several thematic parallels between Homeric epics –the Iliad and the Odyssey– and the Gospels in the New Testament. Scholarly debate in this topic so far is polarised between the position of Dennis MacDonald and Karl Olav Sandnes. The first argues a direct influence of Homer on the Gospel of Mark based on the so-called mimetic criticism; whereas the latter denies this hypothesis showing that Greek archaic texts cannot have influenced early Christian writers. In the absence of any textual quotation (the New Testament does not mention Homer), it becomes a challenge to show that Mark has borrowed thematic kernels from Homer. Nevertheless, this thesis attempts to explain how, and why, a series of thematic parallels can be established between Homer’s epics and the Gospel of St. Mark, Luke and John. For twenty-five of such parallels that were found, the challenge is to justify a connection on the basis of a new light on the issue. As this thesis shows, the narratives of Achilles and Odysseus were widely circulating in Mark’s age. Through an historical analysis we try to follow the influence of Homer's work throughout the classical era and up to the 2nd century. A.D. We raise the question of the extent to which Jewish writers in Jewish Palestine were subjected to literary influence during the period in which classical Greek and Koine Greek were used as spoken and written languages in the eastern Mediterranean. As it turns out, Christian writers were dismissing what they considered pagan culture. On the other hand, however, it appears that Paul had a good knowledge of the Greek literary heritage. Moreover, the editorial awareness that Mark, and especially John, display in their Gospels provides further evidence for arguing in favour of that these authors have borrowed from det greek literary heritage. On this ground, it becomes plausible to vouch for Homeric reception in the Gospels. This hypothesis finds also support in Reader Response Theory, which shows how literary themes circulate and reappear in later works and are used in entirely new contexts. The thesis also proposes a comparative analysis of these texts with emphasis on shared narrative forms. What emerges upon closer reading is that the character of Jesus is textualized, in his life and undertakings, based on, but at the same time in contrast to, Homeric heroes. We find a complex use of allegories, which emerges, in the Gospel of John, more consciously than in Mark. In Johns version, indeed, Jesus turns out as a representative for the opposite of the cult of Dionysus.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleHomers eposer og Evangeliene: tematiske paralleller i skildringen av det hinsidige
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel