| dc.description.abstract | Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvorvidt de to romanene Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger og Dette livet eller det neste av Demian Vitanza, egner seg i norskundervisningen for å nå det nye læreplanmålet om å: «respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier» (Utdanningsdirektoratet 2017: 7).
For å undersøke dette har jeg benyttet meg av Martha C. Nussbaums teorier om forholdet mellom litteratur, demokrati og etikk. Særlig har begrepet om den narrative forestillingsevnen vært sentral, fordi det er nettopp romanens evne til å la leseren leve seg inn i fortellingen, som her er av spesiell interesse. Det oppstår også et spenningsforhold mellom sympati og empati på den ene siden, og kritisk tenkning på den andre. Undersøkelsen viser at denne balansen kan være utfordrende, men at det er nettopp i dette spenningsforholdet romanene viser seg på sitt beste.
I analysen av Leksikon om lys og mørke ligger fokuset på romanens hovedkarakter, Henry Oliver Rinnan. Herunder trekker jeg frem skam og utenforskap som sentrale årsaker til at han endte som gestapoagent og massemorder. Videre har jeg også fokusert på Rinnans forhold til ideologi. Til slutt ser jeg på betydningen av fremstillingsformen. Leksikon om lys og mørke viser seg å være en god roman for å øve en sympatisk og empatisk kapasitet. Den har også deler jeg vurderer som verdifulle for å øve kritisk tenkning. Romanen har potensiale til å kultivere kapasiteten for å senere leser mer kontroversiell litteratur og er dermed relevant for å øve demokratisk bevissthet.
I analysen av Dette livet eller det neste ligger fokuset naturlig på romanens hovedkarakter, «Tariq». Herunder er det utenforskap og fremmedfrykt jeg trekker frem som sentrale årsaker til at han endte som fremmedkriger. Jeg stiller også spørsmålstegn med fortellerteknikken for å diskutere med utgangspunkt i Ane Farsethås’ kritikk mot romanen. Dette livet eller det neste er spesielt relevant for å øve kritisk tenkning. Den belyser potensielle kulturelle blindsoner hos leseren gjennom både en sjelden tematikk og framstillingsform. Romanen er til dels kontroversiell ved å bare ha en returnert fremmedkriger som kilde, dermed krever den en leser som er kritisk bevisst i lesehandlingen. Denne romanen vil i større grad enn Leksikon om lys og mørke, kunne øve den demokratiske bevisstheten, fordi den utfordrer leseren i større grad. Romanene er altså aktuell for å øve demokratisk bevissthet, men på to ulike nivå. | |
