Show simple item record

dc.contributor.advisorAune, Margrethe
dc.contributor.advisorHenriksen, Ida Marie
dc.contributor.authorJonstad, Nine
dc.date.accessioned2021-09-24T18:31:27Z
dc.date.available2021-09-24T18:31:27Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:78640011:50064972
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781840
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractStadig flere offentlige organisasjoner innfører digitale systemer med hensikt om å skape en mer effektiv virksomhetsstyring. For at systemene skal lykkes med å forbedre, forenkle og effektivisere arbeidet slik digitaliseringsstrategien legger opp til, stilles det krav til utformingen av systemene slik at brukerne forstår og tar dem i bruk som tenkt. Denne studien utforsker hvilke ambisjoner og forståelser som er lagt til grunn for utviklingen av det digitale arbeidssystemet Bemanningsplan ved NTNU, og hvordan ulike HR-ansatte forstår og opplever å bruke systemet i praksis. Det empiriske materialet består av rapporter og informasjonskilder fra NTNU, tre kvalitative intervju av systemets utviklere, samt ni dybdeintervju av brukere av systemet. Ved bruk av Callons (1998) innrammingsperspektiv, har jeg studert organisasjonens innramming av Bemanningsplan og brukernes fortolkninger og erfaringer av denne. Studien viser at ambisjonen med systemet er å effektivisere og standardisere planleggingsarbeidet ved NTNU. Gjennom målrettet brukerinvolvering fremstår innrammingsarbeidet som grundig og brukertilpasset. Til tross for at systemet har standardiserte rammer for registreringspraksis, er innrammingen fleksibel ved at det er gitt rom for ulik brukerpraksis. Studien finner at innrammingen består av kvaliteter som gjør det mulig å oppnå ambisjonen om økt effektivitet. Brukerne opplever innrammingen som effektiv, men peker også på noen utfordringer. Enkelte opplever at spesifikke funksjoner mangler, slik som kommentarfelt, angreknapp og alternative kategoriseringer, og at dette begrenser mulighetene for å utføre arbeidet etter NTNUs intensjon. Videre viser studien at økonomidelen av systemet oppleves både relevant og nyttig, men også som irrelevant og komplisert. Analysen viser at dette kan ses i sammenheng med hvordan enhetene har arbeidet tidligere. For noen fører dette til dobbeltrapportering, der HR-ansatte arbeider i både gammelt og nytt system. Sosiale forhold som endringsvillighet og tapsopplevelse på brukernivå ser også ut til å kunne komplisere en stabil innramming. Studien peker på at dette er forhold det bør sees nærmere på for at NTNUs mål skal kunne realiseres. Standardiserte og digitale systemer i store organisasjoner krever, som denne studien viser, at både system og brukere samhandler. I et slikt samspill kan superbrukerfunksjonen være nyttig, fordi utelatte sosiale og tekniske forhold dermed kan identifiseres, videreformidles og revurderes.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleFornye, forenkle og forbedre? En kvalitativ studie av innføringen av Bevisst Bemanningsplan ved NTNU
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record