Bærekraftig boligpolitikk - en realitet eller en utopi?

Abstract

Bærekraftig utvikling er satt høyt på dagsordenen i Norge og FN´s bærekraftsmål utgjør et overordnet mål for hvordan planleggingen av det bærekraftige samfunnet skal gjøres. Regjering og storting bidrar med å legge visjoner, målsetninger og strategier for det bærekraftige samfunnet, men det er opp til underliggende offentlige virksomheter hvordan de forstår og omsetter bærekraftig utvikling i praksis. Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er; Hvordan forstås og omsettes bærekraftig utvikling blant sentrale aktører innenfor norsk boligpolitikk? Hensikten med oppgaven er å rette et sosialt blikk på en bærekraftig utvikling innenfor den norske boligpolitikken for å undersøke hvordan fenomenet forstås og omsettes innenfor samfunnets rammer.

Studien gir innsikt i bærekraftsarbeid «in the making». STS-teoriene innramming og translasjonsteori samt et «middle-out»-perspektiv benyttes for å undersøke hvordan Husbanken, Enova, Direktoratet for boligkvalitet (DiBK) som viktige rådgivings- og virkemiddelaktører forstår bærekraft og deres rolle i en bærekraftig utvikling. Kombinasjonen av de teoretiske perspektivene gir et annerledes blikk på bærekraftige omstillingsprosesser i en bærekraftig utvikling. Prosjektet tar utgangspunkt i offentlige dokumenter i kombinasjon med syv dybdeintervju med informanter fra Husbanken, Enova, DiBK, kommune og utbygger. Dokumentene gir innsikt i politiske prosesser og hvordan bærekraftig utvikling settes på dagsordenen i samfunnet, mens intervjumaterialet gir et interessant bidrag av hvordan bærekraftig utvikling forstås og hvordan det omsettes i praksis. Analysen viser at det er ulike forståelser av «bærekraftig utvikling» og hva det innebærer i praksis.

STS-teori har vært et godt utgangspunkt for å undersøke relasjoner mellom de boligpolitiskaktørene noe som får frem nye sider og utfordringer knyttet til bærekraftige omstillingsprosesser. Studien fremhever at det relasjonelle ikke er noe som er hogd i stein, men at det er noe som endres og utvikles underveis. For å få til en omstilling vil det være nødvendig at virksomhetene og organisasjonene tilegner seg ny kunnskap, etablerer nye relasjoner og utvikler nye arbeidspraksiser.

Sustainable development is high on the political agenda in Norway. United Nations´s sustainability goals constitute an overall ambition for planning and development for a sustainable society. The Government and the Parliament shares visions, establish goals and strategies for a sustainability society and the underlying governmental institutions translate sustainable development into practice. The research question for this thesis is; How is sustainable development among key players in Norwegian housing policy understood and implanted into practice?

The purpose of this thesis is to investigate sustainable development from a social view within Norwegian housing policy in order to examine how the phenomenon is understood and implemented within the framework of society. This study provides insight into sustainability practices “in the making”. Science and technology theories such as framing, translation theory and “middle-out” perspective will be used to explore how Husbanken, Enova and Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), as important advisory and policy actors, understand sustainability as a concept and their role in sustainable development.

The combination of the theoretical perspectives provides a different view of sustainable change processes supporting sustainable development. This project is based on public documents in combination with seven in-depth interviews with informants from Husbanken, Enova, DiBK, municipality and entrepreneur / contractor. The documents provide insight into political processes and how sustainable development is put on the agenda in society, while the interview material makes an interesting contribution of how sustainable development is understood and implemented in practice. The analysis shows that sustainable development is understood differently and what it entails in practice.

STS theory STS theory provides a good starting point for the examination of relations between the housing policy actors, which brings out new aspects and challenges related to sustainable restructuring processes. The study emphasizes that the relational is not determined, rather, it changes and develops along the way. In order to promote change, it will be necessary for the companies and organizations and actors to acquire new knowledge, establish new relationships and develop new work practices.