Tautra, øya som ble Trondheimsfjordens naturlaboratorium. Naturbevaring i skjæringspunktet mellom nasjonale ambisjoner og lokale levemåter 1950-2020

Abstract

Øya Tautra i Trondheimsfjorden fikk en fast veiforbindelse i 1978. Den nye veitraséen til øya ga ikke bare mennesker tilgang, men også rovpattedyr. Dette rammet det rike fuglelivet på Tautra. Mens det å få fastlandsforbindelse og molo var et viktig premiss for øylivet før 1980, ble bevaring av dyrelivet og naturvern stadig viktigere etter. Det oppsto derfor kontroverser rundt moloen både før og etter dens tilblivelse. For å løse problemet med fallende naturmangfold ble det igangsatt ulike tiltak. I denne avhandlingen har jeg beskrevet og analysert hvordan øyboere, naturvernere, forskere og myndighetene forsøkte å håndtere miljøspørsmålene. Min problemstilling var: Hva skjer når nasjonale eller internasjonale vernekonvensjoner skal implementeres på lokalt plan?

Jeg har belyst problematikken ved å anvende teorier fra STS-feltet; innrammingsteori, translasjon og politiske teknologier/styringsteknologi. Det som skjedde rundt naturen og livet på Tautra er beskrevet i tre faser. Tiden fra 1950-tallet til slutten av 1970-tallet. Årene etter 1980 og perioden 2003 til 2020. Oppgaven beskriver og analyserer hvordan nasjonal og internasjonal politikk som implementeres på lokalt plan møter utfordringer og motstand, men også noen ganger tilslutning og suksess. Sentralt i beskrivelsen av fasene er Michel Callons begreper om innramming og oversvømmelser. I det siste kapittelet kobler jeg også det som skjer til begreper som styringsteknologi og politiske teknologier.

Min oppgave har vist hvordan bruk av teknologiske løsninger som broer eller porter ikke nødvendigvis løser de utfordringene man tror de skal løse. Rovdyrene «lurte» de automatiske portene, og folk og biler bidro til at de systemene som skulle regulere naturmangfoldet ble satt ut av spill. Øya ble innlemmet i Ramsarkonvensjonen i 1985. Heller ikke denne konvensjonens intensjoner eller målsetninger lot seg uten videre nå. Myndighetenes ambisjoner kom ofte på kollisjonskurs med øyboernes og kommunens oppgaver og tradisjoner.

Ved å undersøke storsamfunnets politikk, dets løsninger og hvordan det virker lokalt, i det små og konkrete, fant jeg områder hvor god vilje ble til fiendtlighet og motstand. Dette viser også noe av klima og miljøpolitikkens utfordring. Politikken utformes sentral og globalt, men må innpasses og domestiseres lokalt. Ikke alltid med like gode resultater.

The island of Tautra in the Trondheim Fjord got a permanent road connection in 1978. The new road to the island gave not only access for people, but also predatory mammals. This affected the rich bird life on Tautra. While getting a permanent mainland connection was an important premise for island life before 1980, wildlife conservation and nature conservation became increasingly important after 1980. Therefore, controversy arose around the mainland connection, both before and after its creation. To solve the problem of declining biodiversity, various measures were initiated. In this dissertation, I have described and analyzed how islanders, conservationists, researchers, and the authorities tried to deal with environmental issues. The thesis question is: What happens when national or international protection conventions are implemented at the local level?

I have elucidated the problem by applying theories from the STS field: framing theory, translation, and technologies of government. What happened around nature and life on Tautra is described in three phases. The time from the 1950s to the end of the 1970s. The years after 1980 and the period 2003 to 2020. The thesis describes and analyzes how national and international policies, which are implemented at the local level, meet challenges and resistance, but also sometimes support and success. Central to the description of the phases are Michel Callon's concepts of framing and overflowing. In the last chapter, I also link what is happening to technologies of government.

My thesis has shown how the use of technological solutions, such as bridges or gates, does not necessarily solve the challenges one thinks they should solve. The predators "tricked" the automatic gates that were put in place to regulate biodiversity. People and cars also managed to render the gate useless. The island was incorporated into the Ramsar Convention in 1985. The intentions or objectives of this convention were not easily achieved. The authorities 'ambitions were often headed on a collision course with the islanders' and the municipality's tasks and traditions.

By examining the policy of society at large, its solutions and how it works locally, on the smaller and more concrete level, I found areas where goodwill turned into hostility and resistance. This also shows some of the challenges of climate and environmental policy. The policy is formulated centrally and globally but must be adapted and domesticated locally. Not always with equally desirable results.