Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNæss, Robert
dc.contributor.advisorSilvast, Antti
dc.contributor.authorStorvik, Vebjørn Corneliussen
dc.date.accessioned2021-09-24T18:30:18Z
dc.date.available2021-09-24T18:30:18Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:55926551:35212636
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781807
dc.description.abstractKlimaendringer krever lokale tiltak. Byer over hele verden opplever stor befolkningsvekst og det er nødvendig at byene introduserer bærekraftige løsninger innen byutvikling. Trondheim er ikke et unntak, og byen har introdusert sin egen byutviklingspakke. Denne masteroppgaven forsker på formingen av byutvikling i Trondheim ved å analysere byens utviklingspakke ’Miljøpakken’. Metodologisk har jeg kombinert bruken av fire kvalitative intervjuer og dokumentanalyse. Masteroppgaven anvender STS-konseptet aktør-nettverksteori som teoretisk rammeverk, som videre suppleres av rammeverket New Public Governance. Jeg bruker aktivt aktør-nettverksteori for å undersøke hvordan byutviklingsidéer kan oversettes mellom internasjonale, nasjonale og lokale kontekster. Masteroppgaven tar i bruk empiriske observasjoner for å forklare kompleksiteten i Miljøpakkens nettverk. Byer over hele verden prøver stadig å lære fra bedre eksempler og engasjerer seg i innovasjonsoverføring. Oversettelser av kunnskap forekommer mellom byer, og Miljøpakken er et interessant eksempel å studere når man skal tenke på innovasjonsoverføring. Miljøpakken har mottatt internasjonal annerkjennelse, og det europeiske instituttet European Institute of Public Administration har beskrevet Trondheim som en ’smart, trygg og grønn’ by. I tillegg avslører lokale undersøkelser at Miljøpakken til stadighet tilegner seg støtte fra den lokale befolkningen. Aktør-nettverksteori forklarer hvordan det har vært mulig å innblande mange forskjellige heterogene aktører i en sammenheng i Miljøpakken, og hvordan Miljøpakken ble etablert som et ”aktør-nettverk”. Videre undersøker masteroppgaven hvordan Miljøpakken legger til rette for sosialisering og offentlig engasjement gjennom tiltakene de introduserer. Slik forklarer også masteroppgaven hvordan Miljøpakken har blitt produsert til å bli forstått som en ’offentlig akseptert’ innovasjon. Slik bidrar denne masteroppgaven til STS-diskusjoner ved å utforske et aktør-nettverk som en pågående praksis i samfunnet.
dc.description.abstractClimate change is a global problem that requires local action. Cities experience rapid population growths and it is necessary that they introduce sustainable city developing methods. Trondheim is no exception, and to tackle challenges posed by climate change, the city has introduced its own development package. This thesis investigates the shaping of city development in Trondheim by analysing the city’s planning package ‘Greener Trondheim’. Methodologically, the thesis draws on a combination of four semi-structured qualitative interviews and document analysis. Theoretically, the thesis draws on the STS-concept of Actor-Network Theory, supplied by the New Public Governance framework. I actively use the actor-network theory to study how city ideas may translate between the international, national and local contexts. The thesis makes use of empirical observations to explain the complexity of the Greener Trondheim network. Cities around the world are attempting to learn from better examples and engage in innovation transfer. Translations of knowledge are occurring between cities, and the Greener Trondheim case is an interesting example to study when thinking innovation transfer. Trondheim’s planning package has received praise internationally, and the European Institute of Public Administration has cited the Norwegian city as a ‘smart, safe and green’ city. Additionally, statistics suggest that the city’s inhabitants are increasingly supporting Greener Trondheim. The actor-network theory conceptualises how it has been possible to bring heterogeneous actors into coherence by Greener Trondheim, and how Greener Trondheim was assembled as an “actor-network”. Furthermore, this thesis investigates how Greener Trondheim facilitates for socialisation and public engagement through the development measures they introduce, and thus how it has been produced as a perceived ‘publicly accepted’ innovation. Thus, the thesis contributes to discussions in STS by exploring an actor-network as an on-going practice in society.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleGreener Trondheim: A 'Nudge' in the Right Direction? A Socio-Material Study of a Public Innovation
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel